Veien er til å gå på

Veien er til å gå på.

Efter at Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i de siste dager talt til oss ved Sønnen.

O, vell, av nåde, o, dype visdom. Hvem kan fatte dette? Jo, den sjel som i sannhet har begynt å søke Gud av hele sitt hjerte og all sin sjel.

Jeg må prise og love min Gud som lot lys opgå i mørket, og som sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet. Jeg takker Gud for den dag i mitt liv jeg våget å tro at Jesus ikke bare var sann Gud, men at han også var sant menneske. Den dag jeg våget det sprang ut i mørket, da blev troens lys tendt i mitt liv. Lykkelig hver og en som tør gjøre det samme. Han skal i sannhet få kjenne om læren er av Gud, eller om vi taler av oss selv.

Ved dette tros — sprang får vi tak i kunnskapens nøkkel. Kunnskap er makt i det naturlige, så også i det åndelige. Fra Johannes, døperens dager inntil nu, trenger man sig med makt inn i Guds rike. Nu har vi fått kunnskap om veien, og da gjelder det å bruke kunnskapen på rette måte til å gå veien gjennem kjødet. Jesus Kristus banet veien, for at du og jeg skal følge efter. Som i det naturlige så også i det åndelige. Når stat og kommune legger an en ny vei, så er det forat folk skal gå på den og komme sig frem. Det vilde vel være dårskap å tenke som så: Ja, veien er ferdig nu, så jeg slipper å gå på den. Men i det åndelige er det mange sådanne dårer. Nu har Jesus banet oss en ny og levende vei like inn til Faderen, og da er det vel meningen vi skal gå den samme vei. Men da er det mange som i dårskap roper: Jesus har gjort alt, vi skal intet gjøre, han er gått veien i mitt sted.

Måtte mange i denne siste tid få se hulheten i dette budløse evangelium og istedet begynne å fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge efter ham som er gått veien foran. Følge ham efter inn til herlighet og glede hos Faderen.