Begravne med ham ved dåpen til døden.

Dåpen er en bevisst pakt med Gud om at man efter den dag skal vandre i en god samvittighet. Død fra loven ved Kristi legeme skal jeg døpes inn i Kristi død, hvorved selvlivet skal gå tilgrunne. Jesus blev begravet ved dåpen i Jordan til døden og den blev fullbragt på korset. Vi skal også døpes til døden, således som Paulus skriver: Døden er virksom i mig. 2. Kor. 4, 12.

Fristelser. Når syndlegemet er uttatt, da må nødvendigvis også fristelsene forandre karakter. «Alle fristelser kommer utenfra,» sier de. Men når det gamle er borte, hva tilknytning har man da innvendig til fristelsene? Ingensomhelst! Men hvordan kan de da fristes? Og hvordan kan de vite at fristelser eksisterer? Hva grunn har de til å si at de kommer utenfra, da de ingensomhelst tilknytning har for dem innenfor? Eller kommer de allikevel innenfra uten å ha noget tilknytningspunkt der? Sier Jakob, at enhver fristes, når han drages og lokkes utenfra? Nei. Han sier: Men enhver fristes, idet han drages og lokkes av sin egen lyst. Jak. 1, 14. Han sier at enhver gjør dette. Satan kan vise frem det ytre for mennesket, men det er menneskets egen lyst som setter ham i forbindelse med det ytre.

Se hva Jesus sier i Mark. 7, 15—21, 23: Der er intet utenfor mennesket som gjør ham uren, når det kommer inn i han. For innenfra, fra menneskets hjerte kommer de onde tanker, utukt, tyveri, mord, hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øye, bespottelse, overmot, uforstand. Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.