88. Det skjulte skal åpenbares

Intet er skjult, uten at det skal åpenbares, ei heller blir noe dulgt, uten for å komme for dagen, Mark. 4, 22.

Et menneske som går fra mørket over i lyset vil erfare, at ovenstående er sannhet; og de som forblir i mørket vil ved det endelige oppgjør få vite at det er sant.

Det som blir skjult, blir det for å komme for dagen.

Den dag det skjulte kommer for dagen blir Gud forherliget og hans dommer prist.

Hvorfor skal nå det dulgte frem i dagslyset? Var det ikke best at det forble dulgt i all evighet?

Det dulgte befinner seg innenfor overtredelsene, for hvis skyld Kristus er død. Det befinner seg innenfor Guds dom over Kristus som offerlam. Når da fullt dagslys kastes over alt hvorfra Kristi blod har makt til å rense, vil det dulgte komme frem i lyset som synd, og den som har dulgt saken får bære sin dom og skam både i forhold til Gud og i forhold til de mennesker for hvem han har dulgt tingene.

Om ikke det menneske som dulgte saken tjener på det, så blir dog Guds makt åpenbar, i det han viser seg som den der formår å stille det skjulte til skue. Hans hjertelag blir også åpenbart, i det han ved Kristus hadde lagt frelse til rette for det skjulte; men at mennesket elsket mørket mer enn lyset og derfor innhyllet sin synd som dulgt i mørke, inntil Gud ved dagslyset brøt mørkets lover og hentet frem av dets gjemmer all ondskap, som gjennom tidene har forvoldt så megen lidelse og gremmelse over de uskyldige vesener, som har vært gjenstand for all den ondskap som har vært dulgt.

Derfor, har du noe dulgt så la det komme frem nå; for tiden er der at dommen begynner med Guds hus. Intet dulgt kommer frem uten lidelser; men disse lidelser må du ikke kalle Kristi lidelser, men heller renselseslidelser. Dersom du vil kalle dem Kristi lidelser, så forstå, at det er hans lidelser for å erverve seg legemet og ikke hans lidelser i legemet til helliggjørelse. Dersom du lider over at din broder har noe dulgt for deg, da er det din kjærlighet til ham som lider, fordi den ikke finner full og hel gjenklang i hjertet hos den som har noe å dølge. Dette blir hos deg Kristi lidelse; men om din broder renser seg, så er hans lidelse rensningslidelse.

Gjennom tidene har det dulgte blitt så meget, at man skulle tro der ikke var mørke nok til å skjule det i.

Tenk da hvilken kraft det er i lyset, som tross mørkets fiendskap, tross trangen til å skjule allikevel formår å kaste lys inn i alt dette fiendskap, og ikke nok med lys, men også hente alt det dulgte frem og dømme det.

Denne overvettes makt over satan og hans mørke er noe av den makt han viste på Kristus, da han reiste ham opp fra det døde og satte ham ved sin høyre hånd i himlene, Ef. 1, 18—23.

Det skjulte er skjult ved legemet og har sitt utspring i legemet ved hvis begjærlighet det ble utført. Men ved korset blir det dulgte brakt frem i dagslyset. Mørkets fyrste mister sin makt, for dagslyset tåler han ikke. I lyset blir så det dulgte dømt og dødet ved Kristi blod.

Hva er så å gjøre? La det dulgte komme opp i dagen, og Kristi blod skal rense deg fra all synd.

Men, sier du, skal da alt dulgt opp i lyset og for hvem skal jeg åpenbare det?

Her til kan svares, at Gud selv skal utse seg offeret og den person som skal slakte offeret. Alt skjer ved Åndens virkninger. Om du er hørsom og lydig, vil du skjønne det. Men kom aldri som trell frem med dine ofre, for du har livet skjult bakom offeret. Ditt liv skal være i offeret, om du er en ekte sønn.

Etter at du har renset deg, vil visdommens Ånd komme til deg, som også Sirak sier. Med lyset kommer seier over mørket, dets fyrste og barn. I dette ligger oppstandelseskraften.

I dette lys og i denne oppstandelseskraft kan du gå inn i de neste lidelser, det er Kristi lidelser. Her under får synden i kjødet sin dom. Disse lidelser er ikke renselse fra gjorte synder, men renselse fra den iboende synd eller syndelegeme.

Den iboende synd er ikke fremkommet ved min personlige synd; den er nedarvet fra fedrene. Derfor kan den ikke sies å være dulgt, for alle tør bekjenne, at syndens lov befinner seg i deres lemmer. Unntagelser herfra er noen villfarne mennesker, som tror seg å være ferdig med all synd i kjødet, og det til tross for at de synder daglig.

Derfor er det ingen fordømmelse for arvesynden. Enhver skal få etter sine gjerninger. Arvesynden er den synd som ligger på lur ved døren; til meg er dens attrå, men vi skal herske over den. En synd man hersker over er min trell, Kristi trell; men hersker synden over meg da er jeg syndens trell.

Tenk på dette. Vær så modig at du tør tenke. Gå nå ikke til forstanderen og be ham tenke for deg, for som oftest er du hans levebrød, og dine bånd og ditt mørke er hans inntekt. Når ulven kommer flyr leiesvennen. I din åndelige nød kan han ikke hjelpe deg.

La oss så mange Gud har gitt nåde dertil, være med og løse de bundne og sette de fangne i frihet. De fleste bundne og fangne bevoktes av leiesvennene. Vil du befri dem, kommer du først i kamp med fangevokterne, men de er ikke så farlige som de gir skinn av å være. Et Guds ord kan dem binde.