84. Hvem er du, Herre?

Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger, Ap. gj. 22, 8. Mon ikke mange i våre dager forfølger den samme Jesus? De vanærer dem som tror på ham, som for hans skyld har tatt sitt kors opp og som for hans skyld er gått utenfor leiren. Treffer du en broder eller søster som har større lys enn du, da spør som Saulus fra Tarsus: hvem er du, Herre? Vær ikke en dåre, å kjempe mot det som du ikke makter å overvinne. Det skal falle deg hardt å stampe mot brodden.

De som var med meg, så lyset men røsten av ham som talte til meg, hørte de ikke, v. 9.

Mange er med i disse dager; de fryder seg over lyset, men hører ikke røsten. Deres ører er tilstoppet for Ånden og åpne for motstandernes heslige skrik. Skill deg av med de folk som tjener ved teltet og et av det alter, som disse ikke har rett til å ete av.

Du spør, hvem tjener ved teltet? Disse som hele sitt liv streber med å holde seg ren for loven og som ikke kommer til enden med avtvettelse på legemet med rent vann — legemets renhet.

Det alter vi har rett til å ete av befinner seg innenfor legemet, og det vi eter er hans kjød og blod, som sannelig er mat og drikke.

Innen leiren gjør man telttjeneste; men utenfor leiren, hvor man får bære hans vanære, blir man begunstiget med den rett å ete hans kjød og blod av et alter, som de ikke har rett å ete av som tjenestegjør ved teltet, Hebr. 13.

Kom derfor utenfor leiren og bry deg ikke om deres vanære, deres hyl og skrik. For utenfor leiren finner du ham, Jesus. Der hører du hans røst. Inne i leiren hos det folk som gjør telttjeneste, vil du aldri få høre hans røst. Men, som skrevet er: Mine får høre min røst, og de følger meg. Hvor hen følger de? Utenfor leiren. Veien vite I.

Du føler deg tiltrukket av lyset og gleder deg i det; men du hører ennå ikke røsten av ham som taler. Hvorav kommer det?

Jo, du hører nok røster, men det er buldret av alle de som gjør telttjeneste. Ditt hjerte er ennå ikke kommet til ro. Du har ennå mange interesser innenfor leiren. Du har mange venner blant dem som gjør telttjeneste, og det faller deg vanskelig å tåle deres vanære: du hører på hva de sier.

Følgen av dette er, at du, skjønt du ser det herlige lys, ennå ikke hører hans røst. Du vakler i dommen; din fasthet i Kristus svikter. Røsten av dem som gjør tjeneste ved teltet forstyrrer deg.

Hva er så å gjøre?

Vær fornøyd med din skjebne. Slå deg til ro med Kristi vanære og akt den for din største rikdom, så vil du snart høre røsten av ham som taler fra himmelen. Bli ferdig med bulderet fra leiren. Med dette: Så sier han, så sier hun, så sier de på misjonshuset, så i metodistkirken og på bedehuset. Bli ferdig med alt dette, så vil du få høre hva han sier, og da kan du gå ut og rope fra takene, hva han har hvisket i øret i kammeret. Da kan du si: Så sier han, Kristus, så sier Ånden til menigheten.

Dette er visdoms og åpenbarelses ånd; og nå kan du selv forstå, hvorfor du ennå ikke har denne ånd, tross du har vært døpt med Ånden for mange år siden.

Hører du en stille røst i Ånden, da spør som Saulus: Hvor er du, Herre? For Herren bor i Ånden, i det stille og i det skjulte. Hans røst høres under vanæren, utenfor leiren. Der trøster han de sørgende i Sion. For det av kjødet — for Kristi skyld vanærede er Sions berg; og det for kjødet ærede er Basans berg, et berg med mange tinner, som ser skjevt til det berg, som Gud finner behag å bo på, og hvor han skal bo evinnelig, Salme 68, 16.