82. Trelldom og frihet

Er det trelldom å tjene Gud i hans Ånd, da må det være frihet å følge kjødets lyst. Vil du ikke følge denne lyst, men bevare det skinn av gudsfrykt, som uten kraft er så alminnelig i våre dager, da bør du se til å finne deg en plass innen en eller annen av de religiøse forsamlinger — være seg frie eller bundne — hvor man ikke tar det så nøye med din åndelige tilstand bare det ytre skinn er i orden.

For vår egen del har vi sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og har ikke tenkt å forfalske Guds ord for vinnings skyld. Enhver har frihet til å gjøre og late som han vil; men vit at deretter kommer dommen. Guds vilje er vår frihet, om det enn er trelldom og død for kjødet. Troens lydighet er vår inngang og utgang av alle de hindringer som ved Guds kraft blir overvunnet. Men er troens lydighet trelldom, da må vantro og ulydighet være frihet. Dog, Guds menighet har intet bruk for denne frihet, og hvor den praktiseres, hersker døden.

Vi lever i en av gudsfryktens skinn og kraftløshet så gjennomsyret tid, at det kan være påkrevd å holde seg våken.

Det er en fornektelse som er til mettelse for kjødet. Men de kjødelige kan ikke tekkes Gud. Noen vil si: Jeg avlegger alt unødvendig. Vel, avlegg du det; men vit samtidig, at det du synes er unødvendig, synes en annen er nødvendig, hvorfor han også beholder det. Mål derfor ikke en annen etter hva du selv har avlagt. Og den som ikke avlegger rose seg ikke av sin større frihet mot den som avlegger.

Hva man på menneskelig vis avlegger eller beholder har så allikevel for Gud ingen betydning med mindre han gir sin vilje til kjenne i saken.

Dog, det er godt å være sømmelig i klær og i bruk av denne verdens ting for at motstanderne ikke skal ha noe ondt å si, når de ser vår gode ferd.