74. Synden i kjødet

Det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, for at og I kan ha samfunn med oss; men vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus.

Og dette skriver vi, for at eders glede kan være fullkommen. 1. Joh. 1, 3 og 4.

Der skal troskap til for kun å fortelle hva man har sett og hørt i ånden. Enhver som gjør det har samfunn innbyrdes og med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Løgn blir utelukket og gleden blir fullkommen.

All denne utroskap og løgn i syn og hørsel avstedkommer mangehånde lære, der hverken bringer samfunn eller glede. Men den som er Kristi disippel og gjør Guds vilje, vil lære av hva han hører, ser og forstår. Troskap i forkynnelsen herav fører til samfunn og glede.

Ikke alt hva man hører og ser bringer samfunn; men det man hører og ser i omgangen med Kristi Ånd.

Hva så da Johannes, at vi kunne ha samfunn med ham? Han så, at han hadde synd i sitt kjød, og dersom han sa, at han ikke hadde synd, ville han bedra seg selv, og sannhet ville ikke være i ham.

Vi er langt på vei, når vi sammen med Johannes ser synden i vårt kjød.

Paulus så også i Åndens lys synd i sitt kjød; for han ber, at den ikke må herske i vårt dødelige legeme, Rom. 6, 12. Heri hadde Johannes og Paulus samfunn.

Når nå synden eksisterer i legemet, selv om den ikke hersker, hvorledes skal vi bli den kvitt?

Paulus gir en anvisning idet han minner oss om, at det gamle menneske er korsfestet med ham, for å syndelegemet skulle bli til intet, så vi ikke mer skal tjene synden. Rom. 6, 6.

Synden eller syndelegemet skal ikke herske; det gamle menneske er korsfestet, og synden i legemet eller syndelegemet går til grunne.

Under denne tilintetgjørelse eller likedannelse med Kristus i hans død, Fil. 3, 10, ser vi og hører meget av Guds rikes hemmeligheter; for det er en splittelse av forhenget til det aller helligste. Når man skal fortelle andre, hva man hører og ser, blir det i form av korsets ord, Guds kraft, hvis misjon det er å bryte gjennom kjødet til disse evige og herlige skatte. Samsyn i disse ting bringer samfunn og fullkommen glede.

Kristus er nå ved tidenes ende åpenbart for å ta bort synden med sitt offer. Ved sitt offer tok han bort synden i kjødet, Hebr. 9, 26; han led døden etter kjødet, men ble levendegjort i Ånden. Stor er denne gudsfryktens hemmelighet, han som ble åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet.

Ved gudsfrykt får man kikke inn i Kristi hemmeligheter og får derved se og høre ting, som samfunn og fullkommen glede.

Johannes sier: Se det Guds lam, som bærer all verdens synd. Det er nå vitterlig, at all synd som er i verden ikke bare er utenfor legemet; men at den også er til huse i legemet. Jakob sier: Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden i blant eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer? Jak. 4, 1. La ikke synden herske i eders dødelige lemmer, så I lyder dets lyster. Vi ser at synden bor i legemet. Når nå Jesus bar all verdens synd, bar han da den synd vi har i legemet utenpå sitt legeme? Eller er det så at Gud fordømte synden utenpå kjødet? I Rom. 8, 3 heter det, at Gud fordømte synden i kjødet.

Vi slutter herav, at Jesus, det Guds lam bar vår synd både i og utenfor sitt legeme; for han ble endog regnet blant overtredere, og som sådan kan han frelse lovovertredere. Våre gjørlige eller gjorte synder, som er en frukt av, at synden i legemet har hersket, ble lagt på ham; mens den nedarvede synd i kjødet ble opptatt i hans kjød for å bli dømt i kjød.

Gud være lov ved Jesus Kristus, som frelser oss fra synden både i og utenfor legemet. Han er blitt oss til visdom fra Gud, rettferdiggjørelse, helliggjørelse og forløsning. Ånden, vannet og blodet vitner om disse ting. Dersom all verdens synd bare ble lagt utenpå Jesu legeme, som man lærer, hvordan kan da blodet rense? Hvordan kan blodet vitne? Når blodet både renser og vitner, da beviser det, at synden har vært i lemmene sammen med blodet. Vet I ikke, at eders legemer er Kristi lemmer. Når nå synden bor i legemet og mitt legeme er lem på Kristi legeme, så viser det jo at han har synden i sitt kjød. Det er ikke bare i herligheten vi skal forenes med ham; vi skal først forenes med ham i fornedrelsen og lide sammen med ham for der etter å herliggjøres med ham. Jesus, Guds Sønn, ga avkall på sin verdighet og iførte seg Abrahams sed, idet han ble sine brødre lik i alle ting. Deretter fornedret han seg atter, i det han ble lydig inntil døden, ja korsets død. I denne fornedrelse har vi å følge ham for å bli meddelaktig i hans herlighet.

Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag i de onde gjerninger, eder har han nå forlikt i hans kjøds legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn. Kol. 1, 21 og 22.

Når han nå har forlikt oss i sitt kjøds legeme ved døden og vi fremdeles hengis stadig i denne død i hans kjøds legeme, så beviser jo det til fulle, at synden i kjødet får sin dom og død sammen med dom og død over synden i Kristi kjød.

Var disse sannheter til å fatte med hode, hadde man forstått det for lang tid siden; men nå skal det forstås i Ånden, og det er da det kniper, nettopp fordi man er kjødelig og treg til å fatte.