73. Noe mer om militærtjenesten

Vitnesbyrdene angående de helliges forhold til militærtjenesten i S. S. nr. 6 ser ut til å ha vakt atskillig bestyrtelse rundt omkring; men ikke en eneste en har kommet med en virkelig saklig utredning om spørsmålet. Og det kommer vel av, at de intet har av virkelig verdi å sette imot. Endog «Det gode budskap» av hvem man burde vente noe mer har under «dag for dag» gitt sin uvitenhet tilkjenne i dette spørsmål.

Men saken er, at man innen de frie forsamlinger arbeider hånd i hånd med lovløsheten; for friheten har strakt seg utover sine grenser endog til kjødet. Man står på verksteder og andre arbeidssteder og innsuger sosialisme, går derfra på møtene og gjennomsyrer de religiøse møter med den samme ånd. Politi og militær er til hinder for de lovløse, derfor gjelder det å få ryddet disse makter avveien, så Antikrist lettere kan komme frem. Og så tror man innen de frie forsamlinger å arbeide for Gud ved å trekke i samme åk som den antikristelige ånd. Men de hater korset, derfor gir Gud dem hen til et sinn som intet duger. Vi trenger sannhet i våre dager. Lenge nok har man latt seg dåre av religiøse komikere, som pleier sitt kjød med folkets latter og bifall. Deres skrøner er råtnet, man har hørt dem altfor ofte. Vi trenger saltet kost; vi trenger noe å leve av. Men det som blir servert er salt, der har mistet sin kraft og som duger hverken til jord eller gjødning. Derfor driver man også om som religiøse vrak, der hverken har mål eller med for sin tro. De har alle hoppet over i Rom. kap. 8 og er blitt frigjort fra både loven og korset. De svever som villfarne stjerner omkring i verdensrommet, og kaller åndens lover for trelldom. Det ville være fælt for deres frihet, om de skulle gjøre sin simple plikt, å gjøre hva landets lover påbyr om verneplikt. Man kysser bibelen i folkemassens nærvær for å vise hvor man elsker den, og tvert imot bibelens lære prediker man ulydighet mot landets lover. Så vidt jeg kan lese heter det i Rom. kap. 13:

Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud; men de som er, de er innsatt av Gud, så den som setter seg imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom — osv. — — — for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør hva ondt er.

Den samme Gud der sier, at den som griper til sverd skal omkomme ved sverd, han sier også, at øvrigheten ikke bærer sverdet forgjeves. Og godt er det, at den ikke bærer sverdet forgjeves, ellers ville vi snart bli plyndret og jaget fra hus og hjem av alle disse havesyke mennesker, som streber etter frihet for kjødet. Det eneste der holder dem tilbake fra lovløse gjerninger er politi og militær. De har en skrekk for sverdet; intet under at de raser mot det. Vi tar derfor ikke i betenkning et eneste øyeblikk å opptre som Guds tjenere når og hvor det måtte vise seg nødvendig i lovlydighet mot øvrigheten.

Politiet bærer sverd og køller; mon man også skulle rydde dem av veien. At folk, som prediker for andre er så blinde og nærsynt, det forundrer meg; men det kommer vel derav, at de for lenge siden har glemt renselsen fra sine forrige synder, 2. Pet. 1, 9.

Å hate sin broder og dømme sin broder, det ser man mellom fingrene med; skjønt disse er likeså store manndrapere. Å omgi seg selv med alt mulig av denne verdens luksus og herlighet ser man gjennom fingrene med; men ting man ikke har forstått og heller ikke ser ut til å kunne forstå, peker man fingre til og taler ondt om.

I det gamle testamente het det: Du skal ikke slå i hjel, Matt. 5, 21, 2. Mos. 20, 13, og allikevel sier Herren til Saul: Gå nå hen og slå Amalek, og slå alt hva hans er, med bann og du skal ikke spare ham; men du skal drepe både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen.

Noen vil si: Ja, i det gamle testamente var det tillatt å slå i hjel. Nei! det var ikke tillatt; for budet lød: Du skal ikke slå i hjel, og allikevel byder den samme Gud: Du skal slå amalekittene. Kanskje noen av dem, der har sterk tro på sin egen autoritet og som kysser bibelen for alles øyne, vil utrede dette nøyere for meg.

Men jeg tror de frie forsamlinger i Norge alt forlengst er avreist til Babel; for det går rundt for dem. Forvirring er inntrådt. De prediker død og lever i luksus; de prediker hånt om verdslig lærdom og kaver med å få sine sønner frem i verden.

Pakk sammen den slags teorier; for det tåler ikke lyset. Fortsett å skyte piler ut i mørket; men vend deg aldri mot lyset med dine piler; det skal ikke gagne deg.

Når noen gjør oss personlig fortred etter kjødet, da skal vi vende det annet kinn til og ikke hevne oss; men hva har det med krig å gjøre. Man har da ikke personlig hat til noen man kjemper med. Og er ikke mitt legeme likeså utsatt som en motstanders. Eller tror noen at den råttenskap der går for seg i fred er til større velsignelse enn krigen. Herren har mange midler til å straffe nasjonene, og vær ikke tåpelig å ville ta disse midler ut av hans hånd.

Tukt bringer visdom og trengsel tålmodighet; men lovløs frihet gjør mennesket tøylesløst. Og det er slike tøylesløse mennesker som nettopp kunne trenge en solid tvangstrøye.

Sannheten gjør oss sunde i troen, korset lærer oss lovlydighet. For endog Kristus tok i lydighet mot øvrigheten sitt eget kors og bar det for å bli korsfestet. Alt hva der heter kjød har å lystre øvrigheten, og om noen besmurt av sosialistisk åndsretning raser imot tvang for kjødet, så gjør ikke det Guds bud til intet.

Når øvrigheten vil forbyde oss å predike Kristus, da er det en helt annen sak, i sådanne tilfelle skal man lyde Gud mer enn mennesker. En broder hadde av religiøse grunner nektet å gjøre militærtjeneste, men fikk senere ond samvittighet og meldte seg til tjeneste. Noen kommer fra moen etter noen dagers arrest tilbake til møtene og opptrer som martyrer og helter for sine bedrifter som militærnektere. Der skal ikke meget lys til å forstå, at en hel del av dem kun har pleiet sitt eget kjød og æresyke.

Jo, jeg må si, de gjør et godt arbeide disse predikanter, og de har allerede høstet mange frukter av sitt arbeide, for det viser seg, at det ble moderne å nekte militærtjeneste i de frie forsamlinger akkurat på samme tid som det ble moderne innen sosialismen. Vi forstår kildene for deres tro og gjerning.

Gå ut ifra dem I mitt folk og rør ikke ved noe urent. Babel lar seg ikke lege, Jer. 51, 9. Babels veldige har hørt opp å stride; de sitter i borgene, deres kraft er forsvunnet; de er blitt til kvinner, Jer. 51, 30.

Slik går det Babels veldige. De havner tilslutt i en borg eller villa, mister sin kraft og blir til kvinner.

Paulus ble to ganger reddet av krigsfolk. Hopen ville drepe ham; men krigsfolket bar ham, Ap. gj. 21, 35. To hundrede stridsmenn, sytti hestefolk og to hundrede skyttere frelste Paulus fra de 40 mann, som hadde svoret på ikke å ville ete eller drikke før de hadde drept Paulus, Ap. gj. 23, 23.

Krigsfolket opptrådte her som Guds tjenere; og man burde takke Gud for disse stridsmenns gjerninger; for hadde alle disse vært militærnektere hadde man antagelig ikke nå hatt flere av Paulus’ brev.

Jeg vil ikke forherlige krigen; men vil heller ikke fordømme de menn som gjør krigstjeneste. For jeg tror blant de falne krigere å treffe mange, hvis glans i evigheten vil langt overstråle deres, som prediker lovløshet og falsk frihet.