62. Offer, ild og herlighet

Og da Salomo hadde endt sin bønn falt ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset.

Og prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus. 2. Krøn. 7, 1. 2.

Når ilden har fortært offeret kommer herligheten. Men prestene kunne ikke gå inn i Herrens herlighet, da de ikke var delaktig i ilden. Legg merke til, at dette var Herrens (Kristi) herlighet; den herlighet han hadde hos sin fader før verden var. For at denne herlighet skulle bli åpenbar for menneskene måtte brennofferet og slaktofferet først fortæres av ilden.

Ikke engang prestene, langt mindre folket turde nærme seg herligheten; for deres offer, syndelegemet, var ikke fortært av ilden.

Dersom vi lider med ham skal vi herliggjøres med ham; men unndrar vi oss lidelsen har Herrens sjel ikke behag i oss. Dette behag er i dypeste forstand Herrens herlighet. Et menneskes behag i et annet menneske er vedkommende herlighet utøst over det samme menneske; og kjærlighet vekker gjenkjærlighet.

Hvor noen lider med Kristus bevises kjærlighet til Kristus. Men om noen unndrar seg har min sjel ikke behag i ham.

Hvor mange prester må ikke i våre dager holde seg utenfor Herrens herlighet; man kvir seg for å la ilden fortære offeret. Enhver av oss har noe å ofre, og er først offeret på alteret vil Gud ikke spare på ilden. Herlighet uten personlig offer blir aldri av lang varighet; og dog kan man særlig under vekkelser høre tale om megen herlighet. Men denne herlighet er ikke en personlig eiendom uten et personlig offer; det var kun nådens herlighet, hvilken Gud fratar mennesket, når han vil. Den personlige herlighet derimot er rettferdighetens tilegnede herlighet mottatt ved et fortært offer. Denne herlighet blir aldri fratatt oss.

Vi er konger og prester for Gud; måtte ikke vi som den gamle pakts prester bli stående utenfor, når Herrens herlighet fyller huset. Hans hus er vi, og det er umulig å fyldes med hans herlighet uten at ilden først har fortært sitt offer. Men av disse ofre er der mange, hvorfor der er anledning for oss å gå fra herlighet til herlighet.