63. Herrens tjenere; menighetstjenerne!

Også disse skal først prøves; deretter skal de tjene i menigheten, om de er ulastelige, 1. Tim. 3, 10.

De skal tjene i menigheten, — ikke herske og ville la seg betjene. De skal ha troens hemmelighet i en god samvittighet og styre vel sine barn og sine egne hus.

Fordum lot man seg gjerne kalle Rabbi, Rabbi, men nå vil man helst hete pastor, pastor for derved å betegne, at man står et hode høyere enn sine medbrødre. Et kurs ved en eller annen religiøs anstalt berettiger til denne ettertraktede tittel.

Men hva sier skriften: I skal ikke ville la eder kalle lærere, for en er eders lærer, Kristus, men I er alle brødre. Det er det samme, som han vil si: I skal ikke ville la eder kalle pastor.

Menigheten, der er hans legeme, består av mange lemmer. Alle disse har sine særlige eiendommeligheter og må behandles hver og en på sin egen måte. Det er ikke nok med en preken nå og da til den hele forsamling, hver og en må formanes, rettledes, bæres og hjelpes over og gjennom vanskeligheter. Paulus formante hver og en med tårer. De lemmer på legemet, som synes å være de ringeste, skal tillegges større ære, så der kan være likelighet.

Men hva gjøres som oftest i våre dager? De lemmer, som har mest av denne verdens gods, mest verdslig visdom, (den kjødelige, verdslige og djevelske) og den høyeste verdslige rang, disse lemmer blir æret og satt pris på fremfor de fattige stakker, hvis kjød visstnok blir aktet som fyll i tallrekkene, men som aldri blir verdsatt som mennesker og personligheter, av hvem Herren kunne gjøre et ærens kar — kanskje fremfor denne verdens rikmenn. I vanærer den fattige. Er det ikke de rike, som underkuer eder og som drar eder for domstolene? Jak. 2, 5. Men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere. V. 9. Intet under at alt som heter frihet er borte.

En menighets tjener har først og fremst å hjelpe de fortrykte, å sprenge åkets bånd og slippe den fangne fri. Men for å kunne gjøre det, må han vite, hvordan det står til med hver især, denne tjeneste krever igjen ydmykhet, likestillethet og kunnskap om enhvers trang. Har man fått denne kunnskap og denne tjeneste, vil tittelen pastor, pastor nærmest bli en vemmelse og en heft, man snarest gjør det av med.

Peter! elsker du meg? Ja, Herre. Fø mine lam. Peter! elsker du meg? Ja, Herre. Våkt mine får. Peter! elsker du meg? Ja, Herre, du vet jeg elsker deg. Fød mine får.

I kjærlighet til Kristus fikk Peter en større og større tjeneste, men der ble stillet det krav til ham, at han gjorde det av kjærlighet til Kristus. Lammene skulle fødes, fårene voktes og tilsist fødes. De skulle ikke alle behandles på samme måte.

Men det er kun i kjærligheten, man kan finne ut, hvordan hver og en skal behandles. Egenkjærligheten finner kun de rikeste og mest ansete; og for selv å være noe for å kunne vinne noe er det nødvendig å være pastor, pastor, akkurat som man fordum var rabbi, rabbi.

Men slike «rabbinere» har menigheten såre liten bruk for; derimot har «rabbinerne» megen bruk for menigheten.

Den, som skal opplæres i Guds kunnskap, må behandles med mål for øye. Målet må aldri tapes avsyne under de mange brytninger og vanskeligheter. Alt som opphøyer seg mot Guds kunnskap, må brytes ned; men som oftest krever arbeidet med dette slangens list og duens enfold. Dog, dersom det evige kjærlighets bånd er blitt knyttet, tåler man gjerne å bli brutt ned; især når vedkommende tjener forstår å sette noe bedre inn i stedet.