56. Tro og håp

Når noen taler kan man enten tro eller tvile. Ånden taler til oss fra himmelen sitt veiledende språk. Om noen unndrar seg, har Faderen ikke behag i ham. Ånden krever at hans tale blir hørt og etterfulgt. Uten tro er gjerningen død. Men hvorledes kan man tro uten noen har talt? Gjerningen stadfester troen. Hva nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Jak. 2, 14. Når troen har gjerning kan den altså frelse.

Når lysten har unnfanget føder den synd; når synden er fullkommet føder den død.

Omvendt kan vi si: Når troen har unnfanget føder den gjerning, når gjerningen er fullkommet føder den liv. Dette liv har håp. Troen avlet gjerning og gjerningen liv. For den ugudelige er intet håp. Men Kristus Jesus er vårt håp 1. Tim. 1, 1. For den rettferdige økes håpet ved troens gjerninger, idet rettferdigheten vokser og frelser mennesket ut av håpløsheten inn i herlighetshåpet Kristus Jesus, som ikke gjør til skamme.

Troen virksom ved gjerninger nærer håpet for hvis skyld man gjerne ofrer, da man vet å finne hundrede fold herligheter igjen i det evige liv.

Ånden settes ved troens gjerninger i forbindelse med vannet og blodet i legemet. Synden i kjødet blir fordømt bevisst, og vår ånd fries ut fra syndens og dødens lov. Rettferdighetslivet vokser og håpet om herlighet tiltar.

Troen trenger dypere inn i legemet og trekker frem for bevisstheten synd, som ennå ikke har vært fremme for samvittighetens domstol; også denne dømmes i kjødet ved Åndens lys, og rettferdigheten trenger inn på lønnlige steder. Urettferdigheter av alle slags innenfor legemet blottes, drepes og må vike for den sanne israelitt i hvem der ikke er svik.

Landet ryddes ved troens lydighet, idet de mest hemmelighetsfulle fiender må frem for lyset og dommen.

Paulus fikk nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til hans navns ære, blant hvilke også I er kalt. Rom. 1, 5 og 6.

Hvor mange predikanter i våre dager har satt seg som mål å virke troens lydighet?

Troens lydighet er ikke bare å tro på Jesus i sin alminnelighet. Det er å tro til renselse og helliggjørelse. Det er å ta den enkelte sjel for seg og instruere ham nøye om veiene i Kristus Jesus. Det er å overtale ham til å lyde Åndens røst i hans indre. Men til dette arbeide kreves en stor gjensidig fortrolighet; for sjelen må åpne seg og fortelle sine indre affærer, og så må Herrens tjener arbeide hånd i hånd med den Hellige Ånd. Dette er Guds medarbeideres gjerning.

Det er ganske lett å klyve opp på en prekestol og derfra holde en tale og så reise hjem igjen. En sådan predikant har jo ikke det minste kjennskap til den enkelte tilhører. Han har jo ikke formant en eneste en av dem med tårer, og har ikke i ringeste grad søkt å virke troens lydighet i det enkelte individ.

Mennesket må fanges inn under Kristi lydighet. Man må ved Guds nåde imøtegå alle deres utveier og stenge hver port med sannhetens tveeggede sverd. Dette er å virke troens lydighet. Når så lydighet er oppnådd vokser håpet om herlighet hos Gud, og sjelen finner seg tilrette og fryder seg i sin nye stilling.

Til denne gjerning var Paulus kaldt, og ikke alene ham; men enhver som vil se lønn av sin gjerning. Denne virksomhet ligger meget lavt; men det er dog gull og sølv og kostelige steiner. Man foretrekker dessverre helst å bygge med tre, høy og strå; for det er noe som bygger opp og synes stort i menneskets øyne. Dog, dagen kommer med ild for å prøve enhvers gjerning.