57. Herrens bud

Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for meg! Salme 119, 19.

Det er under følelsen av, at man kun er en gjest på jorden, at vi har lyst til Herrens bud. Fattig i ånden blant rike og mette i ånden ønsker man seg langt bort. De rike og mektige fører alltid et overflødig vertskap på fete og margfulle retter; derom taler man og derom synges. Jeg har forsøkt å ete av disse retter; men dessverre funnet, at det er idel tomhet og bedrag. Det er luft, tomme talemåter, innbilninger og drømmer om herligheter som ikke eksisterer. Det er løfter om frihet under syndens trelldom, skryt av rikdom i fattigdom, blindhet og nakenhet. Åp. 3, 17.

Herrens bud kaller man trelldom og tilnærmelser til verden frihet. Men hva sa den mann, der behaget Herrens hjerte:

La meg vandre i det frie; for jeg spør etter dine befalinger. Salme 119, 45. Jeg forlyster meg ved dine bud som jeg elsker.

Når vi er kommet der hen, at vi forlyster oss i Herrens bud, da er hans bud ikke lenger trelldom; men for den som forlyster seg i pengegjerrighet og i denne verdens goder etter kjødet, for ham er Herrens bud trelldom og verdslighet frihet.

Dine bud gjør meg visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem, v. 98.

Den pågåenhet og inntrengen i Guds vilje og lover, som avføder visdom, er ombyttet med flegmatisk og motbydelig overfladisk snakk om en hel masse forjettelser og løfter man tror seg å ha mottatt uten å oppfylde en eneste betingelse.

Man tror seg å kunne motta alt det som finnes i Kristus uten å drikke kalken med ham, idet der sies: Kristus måtte lide i sine kjøds dager; men vi skal bare nyte. Kristus var alltid årvåken for å finne Guds vilje for å vi skal slippe å anstrenge oss det minste. Nei, han er blitt veien for at vi skal følge ham etter, og på denne vei slipper man å sove seg frem under søte drømmerier.

Hele «bevegelsen» er sovnet inn i drømmer om frihet. Kristi kors tjener kun til å forstyrre. Deres fremgang finnes ikke mer, fordi de har forkastet Herrens bud. Verdensvekkelsen eksisterer ikke mer.

Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vitnesbyrd, v. 99.

Ja, salig er den mann som har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre plantet ved vannbekker, som gir sin frukt i sin tid og hvis blader ikke visner, og til alt hva han gjør, skal han ha lykke, Salme 1, 2. 3.

Veien til visdom, klokskap og lykke ligger altså deri, at man grunder på Herrens befalinger. Til motsetning ligger veien til frafall deri, at man natt og dag er årvåken for å finne veien friere, bredere og mere bekvem.

Et barn med lyst til gudsfrykt forstår dette. Men mange av dem som roser seg av Åndens dåp og nådegaver kan ikke fatte disse enkle sannheter. Deres øyne er tilklinet og deres ledere spør mere etter hva de har i pungen enn etter hva de har i hjertet.

Dog, de oppriktige av hjertet, for dem skal der oppgå lys; og den rettferdige skal fries fra dødsrikets vold.