46. Snublestener

Herren styrer eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet. 2. Tess. 3, 5.

Massene har aldri vært på Herrens side og vi kan heller ikke vente det heretter. Bli ikke redd eller utålmodig, når du blir henvist til å ransake dine egne veier; men elsk Herren og vent på ham med tålmodighet. Gud har aldri ført sine redskaper i herlighet og triumf her nede; men han har lutret dem i fornedrelsens ovn; han har skilt dem ut fra mengden for selv å kunne behandle dem. Når så Gud har fått brutt dem ned, har han sendt dem sine ærender.

Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn, at I skal dra eder tilbake fra enhver broder som vandrer utilbørlig og ikke etter den lærdom, som de fikk av oss, vers 6.

Paulus var en mester, når det gjaldt åndelig oppfostring. Han satte dem en lærdom som ryggstøtte og veiledning, og dernest ber han dem fjerne seg fra alle, som ikke vandrer etter denne lærdom. Atskillelse helliger; man hører bedre, og ser mer. Vær ikke redd for atskillelse; for mengdens trygghet gir kun hvile for kjødets fryktaktighet; men den som stoler på Herren er bedre enn ti tusen. Eller hva kan mengden gjøre til vår frelse eller vårt evige vel? Sto ikke Kristus der og trådte persekaret alene, og ved ham alene er frelse å få. Var ikke Paulus en eneste ildfakkel, der ved Herrens mektige arm ble slynget ut til de rå og ugudelige og formørkede hedninger? Josef var foraktet av sine egne; men Gud brakte frelse ved denne enes forkastelse, og han styrte det så, at den ringeste ble den ypperste. Moses var ikke noe fremfor sine med brødre, men Herren underviste ham, så han ble det folks store anfører for hvis åsyn han flydde hen i ensomheten.

Opp fra jorden kommer sannheten og ned fra himmelen rettferdigheten, og disse to kysses. Således kommer også Herrens vitner opp fra det lille, det uanselige. Under motstand vokser de opp; men da Herren har lagt sin sed og livsspire i dem, så vokser de fryktløs opp og bryter sin bane gjennom det som synes å være noe og som derfor av all makt søker å hevde den stilling de selv tror er noe, skjønt det er intet.

Når skyen er over teltet, la oss da som Israels barn være stille og ta vare på det som Herren vil ha varetatt. 4. Mos. 9, 19. Det haster ikke å bryte opp; vis troskap i mulmet; for Herren har sagt at han også vil bo der 2. Krøn. 6, 1. Når så skyen hever seg, kan du atter bryte opp og gjøre din gjerning i lyset. Er vi ikke tro, når skyen hviler over teltet, gjør vi ikke da vår gjerning og tar vare på hva Herren vil ha tatt vare med hensyn til vår egen beredelse, så vil vi heller ikke utvise troskap, når skyen hever seg, når vekkelse kommer, og når det gjelder å føre andre frem mot det forjettede land.

Kjære sjel, vær fornøyet med å være stille, ligg som den urokkelige anstøtssten i Sion, så de med høye øyne kan snuble over deg og knuses ved å falle på deg. Det haster ikke, hver den som tror haster ikke. La bare de religiøse utstillere vise frem all sin herlighet, alt det som skal føres hen til Babel; forbli du i din stilling, hard som sten og stille som en sten.

Gud skal fri deg ut om du tar vare på hva han vil ha varetatt; la mengden fare. Om det faller tusen ved din høyre side og titusen ved din venstre, gjør du kun din tjeneste i stillhet for Herren; og de som er forrest i rekken, når det gjelder å vise frem sin religiøsitet, skal du bli vitne til også skal være forrest i rekken blant de som drager av gårde til Babel.