45. Vær med å bygge muren

Og det skjedde, da de hørte loven, utskilte de alle fremmede folk fra Israel. Neh. 13, 3.

Utskiller du, kjære sjel, alle fremmede fra Israel, hører du lovens ord, Guds hellige bud i ditt hjertes innerste. Får Ånden tolke for deg hellige ting og har du fattet kjærlighet til denne røst, så du alltid for å kunne høre den skiller ut fra deg alle, hvis tale og omgjengelse kun er med naturen. Der råder dyp fred i det hørende øres hjerte; men han brammer ikke av sin fred; for han vet, at Guds rike ikke er til å peke på. Det blomstrer i det skjulte og næres der av lønnlige ofre. Tomme tønner ramler mest, heter et ordspråk, således ramler også de religiøse tomtønner fryktelig. Alt skal henge utenpå, alt er beregnet på å vises frem for et religiøst skuelystent publikum. Døper man seg, så gjør man et nummer av det, så endog vanhellige mennesker må undre seg over så megen dårskap. De fremmede folk i Israel søker man å knytte seg til med alle mulige slags rep og bånd, og ingen må tro eller tvile på, at man ikke av hjertet søker allianse og forbund både med de fremmede i Israel og med innbyggerne av Gibeon, der narret både Josva og Israels eldste med sin allianse og fredstilbud. Josv. 9, 3 og flg. Lovens ord i hjertets kjød tavler er blitt en pest. Åndens røst i menigheten er trelldom. Men store ord om sin egen person og verdighet svelges av det uøvde publikum til å skille mellom hellig og vanhellig, som om det skulle være ord talt av Herrens munn.

Og på den fire og tyvende dag i denne måned forsamlet Israels barn seg i faste og sekk og med jord på seg. Og Israels avkom skilte seg fra alle fremmede; og de sto og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger. Og de sto på sin plass og leste i Herrens, sin Guds, lovbok en fjerdedel av dagen, og en fjerdedel avla de bekjennelser og tilba Herren sin Gud. Neh. 9, 1 og flg.

Skal det åndelige Israel komme ut av alt det uføre som det nå befinner seg i, så ville det være såre gagnlig, om man tok det gamle Israel som eksempel i dette stykke. Skill deg fra alle fremmede, kle deg i åndelig sekk og aske og grem deg over din elendighet, stå stille hvor du er og les og grunn i Herren din Guds lov og avlegg bekjennelse om all din dårskap, at du har latt deg lede av blinde veiledere.

Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Bli med å bygge muren; men kast først utover muren alle dine fiender; de som roser seg av sin frihet og dog kun er religiøse løsgjengere.

De som bygget på muren, de bar byrdene, idet de lesset på seg, — med sin ene hånd arbeidet de på verket, og med den annen holdt de sitt våpen. Neh. 4, 17.

Du har kanskje hittil ikke hatt forstand eller øyne opplatt for, at du skal bære byrder og mure med den ene hånd og føre sverdet med den annen. Du er naturligvis som de øvrige «løsgjengere» opplært til å drive dagen hen med å spotte dem som arbeider på muren. Men vokt deg nu, at ikke muren imidlertid blir så høy, at du ikke kan komme over den og inn i staden.

Bygningsmennene var om gjordet, hver med sitt sverd om sine lender, og bygget, v. 18.

Du er antagelig opplært til, at det kun er lederen som skal bygge; mens du kun skal sitte stille og nyte hygge. Lederen skal føre sverdet, men du skal gjemme deg bak hans rygg. Det gamle Israel fikk vite av noe annet, de måtte bygge og føre sverdet alle som en.

Prestene bygget fåreporten, fiskeporten bygget av Senaàs barn; ved siden av dem istandsatte Meremot, og ved siden av ham istandsatte Tekoiterne; men de ansete blant dem bøyde ikke sin nakke til arbeidet for sin Herre. Neh. 3, 5. Disse siste nøt sin «frihet», likesom vår tids ansete; men de bøyer ikke sin nakke for sin Herre.

Og det skjedde, da alle våre fiender hørte det (at muren var ferdig), og alle folkene trint om oss så det, da sank de såre i sine egne øyne, og de innså, at dette var gjort av vår Gud. Neh. 6, 16.

Hold kun ut, kjære sjel, du som har bøyet din nakke til å bære byrder, du som murer med din ene hånd og fører sverdet med den annen. Det kommer en dag, da muren er ferdig. På den samme dag skal våre motstandere synke i sine egne øyne og erkjenne, at verket var av Gud.

Tål en liten stund motstand og hån av dem som sier at man skal oppgi å bygge muren, Neh. 4, 11 og 12; for muren hever seg allerede. La deg ikke skremme av de religiøse ledere og la deg heller ikke lokke av dem; for de er som forretningsfolk av samme bransje, de tåler ikke å bo sammen i samme hus; og dette er vitnesbyrdet mot dem, at de søker sitt eget og ikke hva som hører Herren til, han som sa, at de alle skulle være ett, likesom Faderen og Sønnen er ett, Joh. 17, 22.