43. Frykt ikke, min tjener Jakob

Ve, du Herrens sverd! Hvor lenge vil du være urolig? Far i din slire, hvil og vær stille. Jer. 47, 6. Således taler man til Herrens sverd. Far i din slire, hvil og vær stille. La oss ha fred, la oss sove ennå en tid. La oss tale om kjærlighet. Send bud etter en kalkstryker som kan forkynne oss fred; for vi er jo alle et hellig folk, et folk, som pryder Kristi lære i liv og vandel. Et folk, der tålmodig bærer korset og hvis hjerte er hengitt til å ransake Herrens lover. Hvil sverd, ti og vær stille. La oss ha fred; for vi er et folk, et hørig folk, som lettere lokkes enn trues.

Hvorledes skulle du (sverd) holde deg rolig, da Herren har gitt deg befaling? Til Askalon og til havets strand, dit har han bestemt det. Jer. 47, 7.

Frykt ikke, du min tjener Jakob, sverdet skal ikke ramme deg, men forsvare deg. La det blinke og gjøre sin tjeneste, til deg skal det ikke nå, men du skal hvile trygg i din vingård, innenfor din innhegning. Men utenfor blinker Herrens sverd truende fra Askalon til havets strand. Ve deg, du som har forlatt din faste stad, som er gått til Askalon for å gjøre folket tallrik. Det blinkende sverd skal visselig ramme sitt mål. Kast du kun dine steiner mot det; det ler av ditt forsvar, det gjør sin tjeneste og farer ikke i sin slire før på Herrens befaling.

Forbannet være den, som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den, som holder sitt sverd fra blod! Jer. 48, 10.

Er du redd for krigen, kjære sjel, så hold deg hjemme; for Herren vil ikke at man skal pløye med en okse og et asen til sammen. 5. Mos. 22, 10. Gjør intet som overstiger dine krefter; men ha full hvile i all din gjerning.

Men deg skal det gagne, din fred skal ved sverdet utdypes, og ditt landområde utvides. Du skal få sitte trygg i din lysthave, når Herrens sverd farer over landet fra Askalon til havets strand.

For hvilket menneske kan vel kjenne Guds råd, eller hvem kan tenke hva Gud vil? For dødeliges tanker er fryktaktige. Visd. 9, 13 og 14.