42. Treet kjennes på frukten

Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min fars vilje som er i himmelen. (Matt. 7, 21).

Hvor ofte hører vi ikke uttalt: Herre, Herre både i bønn og vitnesbyrd; men ikke alle disse skal komme inn i himlenes rike. Av deres gjerninger skal man kunne bedømme treet; for et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.

Har du hittil kun betraktet dem som gode kristne, der mest har ropt Herre, Herre, så begynn fra i dag av å se på menneskets gjerninger. Legg merke til motivene for enhver gjerning, om hensikten er gudsfrykt, eller om det hele kun dreier seg om «jeg,» «meg» og «mitt». Undersøk egne gjerninger og rens dem fra selviskhet, og velg å gjøre de gjerninger, som fører deg inn til dypere hvile i Gud. Og har du først gjort din gjerning, så hvil fra den, likesom Gud hviler fra sine gjerninger. Om din gjerning synes unyttig og ikke å lover hva du fra først av hadde tenkt, så bli ikke bekymret; for er den gjort i Gud, og har din gjerning brakt deg hvile i ånden, så blir det Guds sak å besørge resten.

Er treet godt, da vil motivene være gode, og det som blir utført blir også godt, selv om det møter den bitreste motstand. For hva forstand har et menneske på sin egen åndelige dannelse? eller hvordan kan vi på forhånd kunne vite hva slags gjerninger Gud har bruk for i sin store frelsesplan, han som samler alt det små til et sammenhengende store. Vi har kun å lyde og tro. Gå Herrens veier. Hvem av profetene eller apostlene ble aktet og æret for sin livsgjerning? De var satt til å opprykke og til å nedrive og til å ødelegge og til å nedbryte, til å bygge og til å plante. (Jer. 1, 10). For slikt verk blir ingen mann æret. Dersom man først bygget kunne det hende, at man ville høste noen ære; men når man først skal opprykke og nedbryte, da høster man kun hat.

Dog, dette er Guds gjerning. Han lar ikke sine sanne vitner bygge på løs sandbunn, det blir dem gitt først å rydde grunnen og deretter å bygge. Tross disse gjerninger og disse frukter kommer fra et godt tre, tror man allikevel i dag, så vel som i gamle dager, at et slikt tre er totalt fordervet. Men saken er den, at det der blir opprykket er fordervet, for hvorledes vil noen kunne opprykke den mann, der har bygget på klippen og slått ned sine teltpeler i sannhet. Eller er løgnen blitt den sterkere makt, at den skulle kunne formå noe mot sannheten? Nei, Gud være takk. De ord de skal vel late stå og utakk dertil have.

Skal treet bære riktig gode frukter, så får man våke; for det er såre nær for hånden, når man blir sett opp til å havne i armene på de mest ansete etter kjødet; for rikdommen har forkvaklet mang en sjel. Eller er det ikke så, at frelseren selv av Gud var salvet til å predike evangeliet for fattige. (Luk. 4, 18)? Mon vi er salvet til å forkynne det for de rike og mektige her i verden? Har vi tilbøyeligheter til å ligge nær opp til den rike manns bryst, så er treet ikke så ganske godt, og fruktene blir onde. Storhet ved de store gjør ikke i sannhet stor; men den som i kjærlighet til Kristus er salvet til å forkynne evangeliet for de fattige, han er stor i seg selv, og er han tro i sin gjerning vil han bli ennå større.

Gå ikke på to veier; for du vil falle på en av dem. Bileams villfarelse råder atskillig blant de troende. Må Gud fri oss fra det onde og lære oss sine veier i sannhet. Treet var kanskje godt; men så ble det fordervet ved rikdoms forførelse. Velstanden økte og dermed anseelsen. Forfengeligheten begynte å smake, og man begynte i sitt hjerte å ringakte det små, det som ikke syntes å være noe, og fallet var modent. Stol ikke på hva du fikk av Gud for mange år siden, men stol på Gud i dag. Mange kristne er i satans snare og ligger under for forfengelighet, noen er besnæret av vellevnet, og det er på langt nær ikke så «helt rent», som man utgir det for å være. Treet er fordervet og bærer onde frukter. Den som tukter urettferdighetene blir hatet; for man elsker sitt fall og pleier sine lyster. Den blindfødte ynglings foreldre fryktet for å gi Jesus medhold; for de var redd for å bli utstøtt av synagogen. Således forstår også mange i dag hva sant og rett er, men de er redde for folkets anseelse, redde for at man ikke skal motta dem i deres hus, og så går man da heller på to veier for å få det største utbytte av det hele. Men ikke skal det lykkes i lengden å hykle på denne måte. Sannhet og rett skal nå som tidligere tilslutt gå av med seieren. Gud er mektig til å oppreise kraftigere vitner. For det gode tres frukter smaker i lengden best.