441. Skjulte Skatter 1929

Enhver maskin har sin stoppekran og sin bremse, men tiden kan hverken stoppes eller bremses. Den går uvegerlig sin jevne gang. Klokken på veggen søker så godt det formår å følge med, men så må det gi tapt, og urmakeren må rense og smøre det. Men tiden går uten noen smøring. Og vi blir eldre. Nye slekter vokser opp, og de gamle går all støvets gang. Solen gjør sine utrettelige runder på himmelhvelvingen, og den bringer med seg lys, varme og liv. Den har fulgt med og sett menneskenes barn helt fra Adam og Evas dager.

Dog der er en annen sol som også lyser og varmer. Det er «rettferdighetens sol». Den varmer og opplyser hjerter og sinn. Vi trenger begge disse soler. Den første bringer timelige goder, men den siste evige. Vi er Gud meget takknemlig, fordi han har latt dette evige sollys oppgå i våre hjerter. Det bringer med seg legedom og fred.

Når nå solen i 1929 løper sine daglige runder, da la oss være innstilt på også å motta lys og legedom fra Rettferdighetens sol, som også gjør sine daglige runder, og som ikke alene skinner om dagen, men også om natten. Ei heller kan noe materiell stilles sådan at det blir skygge. Kun synden fordunkler dens stråler og formørker dens glans, så den omsider blir borte for vårt blikk. Men som frigjort fra synden er vi trådt i rettferdighetens tjeneste. Rom. 6, 18.

Med sollys og fred til denne tjeneste ønskes hver især av vennene et:

«Godt nytt år.»