Stykker og referater i fornyet utgave fra Skjulte Skatter av Johan O. Smith

Johan O. Smith

- 41. Allianse

Stykker og referater i fornyet utgave fra Skjulte Skatter av Johan O. Smith

41. Allianse

Noen danner partier på voksen dåp, noen på forsamlingsmåter, andre på fremstående åndelige personer. Men nå tenker man å danne en allianse på den siste «bevegelse». Yndere av denne bevegelse innen alle partier skulle alliere seg og som bevis på, at man tilhører alliansen foreslås, at man på brystet bærer et merke med bokstavet A. Alle skal de bli stående innen sine partier, kun skal de f. eks. 1 gang om måneden komme sammen og drøfte hva de før er enige om; det man ikke er enige om kan man beholde for seg selv. Helst bør da møtene holdes på et nøytralt sted.

Man har altså oppgitt det samfunn skriften taler om, det samfunn som skulle være en frukt av Åndens dåp, dette nemlig: Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre. i stedet for Ånds samfunn ved vandring i lyset vil man nå danne en kjødelig allianse basert på åndsdåp og tungemålsgaven. Ja, bare man ynder «bevegelsen», så kan man frimodig bære sitt merke med det store A.

Selv verden holder nå på å ville avskaffe slike ytre dekorasjoner, men her har man bruk for det.

Vi har nå hørt mer enn nok om «bevegelsen» og «verdensvekkelser» osv. Det vi nå heretter høylig tiltrenger er visdom fra Gud til å styre det hele i sikker havn. Men ikke kommer man noen vei med tankebygninger og høye anslag, som setter seg opp mot Guds kunnskap. Alt innen Åndens verden styres nå engang ved åndelige lover, like så visst som alt i naturen styres av sine lover. Vil man da styre og greie noe, så bør man først hengi sitt hjerte til å forstå og be Gud om visdom, som han gir gjerne uten å bebreide.

Man taler om å være «helt renset», å ha fått «den fulle pinsedåp» osv. La oss da nå heretter stride for å bli delaktig i det Paulus holdt på å be Gud, at Efeserne og Kolossenserne skulle bli fylt med, nemlig visdoms og åpenbarings ånd i Guds kunnskap. Ef. 1, 17; Kol. 2, 1—3. For den vil frelse oss fra meget dårskap, vi ellers nødvendigvis — tross all protest — blir nødt til å komme opp i.

Allianse kan aldri erstatte samfunn. Den som prøver på det utelukker blodet.