414. Påskestevnet 1923

på Horten ble til megen velsignelse. Vennene forenes dypere og inderligere enn noensinne før. Korsets ord og korsets ånd over alt kjød gjør underverker i retning av å holde all splid og ondskap borte. Gud vekker opp mennesker, som vi aldri har sett før, han vekker dem ved lidelser og trengsler, og når vi da treffes, så er det som om vi skulle ha vært kjent i mange år. Således var det også denne gang på stevnet mennesker vi aldri har sett før, men som dog frydet seg sammen med oss. Det viser seg at lokalet kom opp i rette tid, og at vi trenger det såre vel. Det kommer sjeler fra mange kanter som virkelig hungrer og tørster etter Guds ord. Vi har da også måttet be Gud inderlig å lede og styre våre tanker, så vi av hjertet kunne gi dem, hva som var rett i hans øyne.

Jesus var en anstøtssten — en forargelsens klippe for alle som tykkes seg å vite noe og som trodde seg å være dyktige åndelige byggmestre. Men for alle dem som vil la seg lede etter Jesu Ånd og måte å bygge på, da blir alt så enkelt og liketil. Det har derfor vært vår ufravikelige plikt å bringe selvbestaltede byggmestre til å skamme seg. Les med ettertanke Esekiel 43, 10 og 11. Det er ord til byggmestre av alle slag, som setter opp åndelige bygninger uten kors og anstøtsstener. Kun i Kristi korses ånd kan vi kunngjøre folket om husets skikkelse og dens innredning. Kun i denne ånd kan vi måle den velordnede bygning. Det har derfor vært vår oppgave ved Kristi nåde å forkynne om dette herlige hus, hvor alt fiendskap er drept, idet hver og en er korsfestet med Kristus. Samfunnet kommer under slike omstendigheter av seg selv og det gjør at det er godt for brødre å bo sammen. Vi fikk hjertelige telegrammer fra Finnmark, Nordland og Kristiansand. Takker herved for disse.

Alle ting er Guds tjenere. Med henblikk på dette er også all motstand og all advarsel mot oss både i skrift og tale blitt oss til stor velsignelse. Stevnene er omtrent kjemisk rene for overmette, rike, religiøse mennesker. De er blitt så skremt ved ordet om korset, at de holder seg langt borte. Dette har til følge, at vi har det så stille og fredelig. Overfladiske reisepredikanter holder seg vekk, og de råder alle sine tilhørere og likesinnede å gjøre det samme. Hvor Gud gjør alle ting viselig, og hvor alle ting tjener den til gode som frykter hans navn. Endog når de tror å gjøre Gud en dyrkelse ved å forfølge hans disipler og slå dem i hjel med alle mulige slags ondskaper, da tjener det til gode; for dette Kristusliv trives ikke uten i trengsler.

Salig å forenes med Kristus og med hverandre i lidelsessamfunnet. Den som ikke vet av å lide med Kristus bør aldri opptre som den blindes øye og den haltes fot og deres lys som er i mørke. Det skal knuste oliven til for å skaffe lys, og det skal meget knuses i vårt liv, før Kristi lys og Guds kunnskap kan stråle frem fra oss.

Sjelene trenger ikke en tørr lærdomsform. De trenger ånd og liv over sine tørre marker. Oppramsing av skriftsteder er åndsfortærelse, når Guds ånds ledelse er borte. Vi må derfor be, be meget, så vi kan være som en sky full av regn. Må Gud gi oss nåde til å møtes som sådanne ved neste stevne — pinsestevnet, som vil bli avholdt i Hønefoss.