413. Bededagsstevnet 1922

Stevnet i det nye lokale på Horten sist bededag ble oss alle til rik velsignelse. Det viste seg, at huset ikke var for stort til stevner. Det var møtt frem venner fra Molde, Kristiansand, Kristiania, Drammen, Drøbak, Sarpsborg, Sandefjord, Hønefoss m. fl. steder, ja endog fra Danmark kom der to søstre og fra Ålesund en.

Vennene blir mer og mer knyttet sammen i kjærlighet; for den hemmelige kraft i korsets ord dreper fiendskapet. Mellom møtene og i spisetidene er det samtaler gruppevis. Alle har noe å fortelle eller spørre om. Gud har så rikelig velsignet oss, at man ganske ofte kan se gledestårer i vennenes øyne. Gjennom bitter motstand fra alle kanter fører Gud sin sak frem for dem, som trolig holder fast ved ordet om korset, for disse, som er korsfestet med Kristus.

Ved Guds nåde er det satt i gang barnearbeid, som går utmerket. De unge små viser stor interesse og lengter etter hvert møte.

Gjennom verftet og departementet har vi kjøpt en av de gamle fregatters robåter, som skal benyttes om sommeren til utflukt for barna. Det gjelder å få ført dem til troen på Kristus fra barn av.

Brødrene fra Molde har jo sjelden anledning til å komme blant oss her; de har derfor blitt igjen noen dager for å samtale om Guds Ord.

Vi vet ikke hva Gud har til hensikt med alt dette; men det vet vi, at Jesu ord er gått i oppfyllelse på oss i disse dager, da huset er blitt bygget; for hele byen har måttet si: Se hvilken enighet, se hvor de elsker hverandre, se hvor de arbeider, hvem av oss kunne gjøre noe slikt.

Jo, ved Guds nådes ord, og ved at hver og en holder sitt kjød på korset, vil man kunne ha Gud på sin side, og da vil Herren bygge huset. Dog, begynt er ikke fullendt. Det er langt frem. Kun ved å våke og be kan vi holde satan utenfor. Det er hemmeligheten til fremgang. Vi tror at vår sak er Guds sak, og at den er rettferdig, derfor går vi frimodig frem i hans kraft, som skal fylle all vår trang i herlighet. Også i det økonomiske har vi sett Guds finger, og vi er ham takknemlig for alt. Gud har virket både til å yte og til å arbeide, og det uten press i all frihet. Enhver har gjort som han har villet.