38. Skilleveggen

For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet; idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlikte dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. Ef. 2, 14—17.

Gjerdets skillevegg mellom Israel og hedningene var den lov, som kom med forskrifter. Hedningene var utelukket fra Israels borgerrett og fremmede fra paktene med deres løfter, da Gud så, at kjødets skrøpelighet hindret mennesket fra å kunne oppnå rettferdighet. Han sendte da sin sønn for å fordømme synden i kjødet. Men når synden var fordømt måtte selvfølgelig den lov, som var gitt på grunn av det syndige kjød, også bli avskaffet. For Stefanus sier: at de (jødene) forrådte og myrdet den rettferdige, og at de mottok loven gitt ved engler, men holdt den ikke. Ap. gj. 7, 52 og 53.

Fiendskapet ligger altså i kjødet. De som slo i hjel herlighetens Herre syntes selv, at de sto på et meget høyere trinn enn hedningene, ettersom de hadde fått loven og paktene.

Men nå brøt Kristus ned kjødet i sitt eget legeme. Han satte derved loven ut av betraktning, og gjorde jødene, som roste seg av å ha fått loven, likestillet med hedningene, som ingen lov hadde. Så sendte han sin Ånd for å vitne om nedbrytelsen av synden i kjødet, for at både jøder og hedninger i den samme Ånd skal kunne vinne seier over det, som loven ikke makter å gi seier over. Han banet oss en ny og levende vei gjennom forhenget, sitt kjød.

Men ikke må noen tro, at Kristus banet veien for at vi skal slippe å gå den. Nei, vi har ved Åndens lydighet c: det er ved troens lydighet å bryte oss vei gjennom vårt eget kjød frem til Faderen, fullkommenheten. Så vel jøde som greker har å gjøre det samme. Derfor ble også Paulus utvalgt, for at han skulle virke troens lydighet blant hedningefolkene til hans navns ære. Rom. 1, 5. Kun ved troens lydighet blir Gud æret. Troen er fremadskridende med livet, for vi går fra tro til tro, hvorved vi ikke bare ærer Gud en gang; men stadig ærer ham. Men ærer vi Gud, vil han forherlige oss, så vi samtidig går frem fra herlighet til herlighet.

Gud brøt ved Kristi legeme fiendskapet ned mellom en jøde og hedning. Men når nå to hedninger — og det til og med så kalte kristne hedninger — lever i fiendskap, hvor tydelig viser ikke dette, at kjødets nedbrytelse ved Ånden i Kristi legeme og i hans lidelsessamfunn ikke finner sted. Enhet i det samme legeme og en felles lidelse i kjødet mot det samme mål, Faderen, gis kun ved korset, hvor det innbyrdes fiendskap med dets mangfoldige skillevegger og partier nedbrytes.

I stedet for fiendskap i legemet blomstrer det ved korset frem en menighet i det samme legeme med det tilfelles, at de mener ett så langt de er komne. En menighet fylt med Guds kunnskap, ettersom alle visdommens og kunnskapens skatter ved lydighet er opptatt i Kristi legeme. En menighet, hvis husholdning har vært en hemmelighet skjult i Gud fra evige tider, Ef. 3, 9; men er åpenbart, for at Guds mangfoldige visdom ved menigheten skulle bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen.

Er vi blitt så vidt delaktig i Kristi nedbrytelsesverk i kjødet, at vi har fått smake noe av dette åndssamfunn og denne visdom?

Eller er du av den formening, at nedbrytelsesverket skjedde i Kristi legeme for at du skal gå fri? Samme lære fører alle Kristi korsets fiender, de som er uvitende om alt sannhets ord på grunn av det samme fiendskap. Men fra oss — så mange som er delaktig i fiendskapets nedbrytelse — vil alltid lovsangen lyde om hans uendelige rikdom på nåde i lidelsen, trøst i sorgen og vederkvegelse i mødigheten.