Stykker og referater i fornyet utgave fra Skjulte Skatter av Johan O. Smith

Johan O. Smith

- 39. Døm «innenfor»

Stykker og referater i fornyet utgave fra Skjulte Skatter av Johan O. Smith

39. Døm «innenfor»

For hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? Men dem som er utenfor skal Gud dømme. Støt likevel den onde ut fra eder. 1. Kor. 5, 12 og 13.

Når det sanne lys skinner virker det dom. Endog troende ber seg som oftest fritatt for denne dom og stiller seg derfor utenfor et større lys. Dette blir verst for dem selv; men når lysets dom rammer felter hvor man skulle vite bedre enn man handler, da har man ingen unnskyldning og en unnvikelse for denne dom fører til frafall.

Menigheten er Guds domstol blant de troende på jorden, og man har ikke alene rett til å dømme «innenfor menigheten», men også en plikt til å gjøre det. Til skam for eder sier jeg det. Så finnes der da ikke noen vis mann iblant eder, ikke en eneste en, som kan skille tretten for sin bror? 1. Kor. 6, 5.

Der blir ofte sagt, at Gud skal dømme, jeg mottar ikke dom av noe menneske. Bare det at man føler seg dømt og erkjenner å bli dømt er tydelig bevis for, at lyset har virket på felter, hvor man helst ønsket at mulm og mørke skulle råde.

Simon (trollmannen) forsøkte å komme inn blant Guds folk og kom frem med penger for å få makt til ved håndspåleggelse å meddele den Hellige Ånd. Men hva svarte Peter ham? Ditt sølv være forbannet tillikemed deg selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger. Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud. Ap. gj. 8, 20. 21.

Peter hadde aldri villet uttale disse ord over Simon, dersom han ikke hadde forsøkt å trenge «innenfor». Han kunne gjerne «utenfor» ha drevet sine trolldomskunster. Peter hadde aldri fordømt ham for det; men når han ville trekke sin urenhet inn i helligdommen, da var det at han uttalte de skarpe og fordømmende ord.

I menigheten (innenfor) skal alt være rent, der tåles ikke Annanias og Saffiras løgner. Men utenfor er hundene og trollmennene og horkarene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn. Disse har Gud satt «utenfor», og kommer noen av dem «innenfor» har vi rett og plikt til straks å sette dem utenfor. Dette er ikke deres dom; for de skal av Gud dømmes utenfor; men de skal som ugudelige ikke bli stående i de rettferdiges forsamling.