383. Frigjort fra syndens og dødens lov

Over alt hvor det er tale om lov, blir det også tale om overtredelse. Uten lov er det ingen synd. Hver den som er i Kristus, er seg selv en lov, derfor heter det, at den som taler ille om sin bror, taler ille om loven.

Synden sitter fast i kjødet, men den kan intet utrette, hvis jeg ikke med min vilje og mitt sinn tillater den å komme frem. Synden er det samme som den onde lyst. Når lysten eller begjærligheten har unnfanget, da føder den synd. For å kunne unnfange må det to til. I dette tilfelle lysten og min vilje. Hvis jeg hadde kraft nok og sterk vilje nok til å si nei til lysten, da ville jeg virkelig seire over den. Men nå er viljen skrøpelig og ettergivende for kjødet, og så blir det unnfangelse og synd. Forbindelsen mellom viljen og lysten i kjødet som over nevnt, kalles syndens lov, se Rom. 8, 2.

Til motsetning av syndens lov som kom til ved fallet, kom Jesus Kristus med «Livets Ånds Lov». I denne lov får vi kraft til å seire over syndens lov. Vi får kraft til å si nei til lystene. Derved er jeg frigjort fra syndens lov, og er jeg frigjort fra syndens lov, så er jeg dermed også frigjort fra dødens lov; for det var når synden ble fullmoden, at den fødte død — dødens lov. Hva vil det si? Jo, når jeg blir refset for min synd og ikke ydmyker meg, så fødes død. Dersom I lever etter kjødet, da skal I dø, men dersom I ved Ånden døder legemets gjerninger, da skal I leve, Rom. 8, 13.

Legemet er dødt p.gr. av synd når Kristus er i oss. Alt som kommer frem fra dette legeme, må dødes. I er døde, død derfor eders jordiske lemmer. Kol. 3, 3—5.

Dersom vi lever vårt liv etter Livets Ånds lover, da lever vi et seirende og lykkelig liv. De lidelser vi da kjenner, er ikke lidelser i samvittigheten, men i kjødet. Synderen derimot lider i samvittigheten. Det gjør ikke den som er i Kristus Jesus, derfor er det ingen fordømmelse for ham. Tvert om har han fred og glede i den Hellige Ånd.