376. Utvalgt til likedannelse med Sønnens bilde

For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. Rom. 8, 29.

De han forut kjente. Har ikke Gud forut kjent alle mennesker? Jo, visselig. Han kjente Judas Iskariot lenge før han ble født til verden. Se Salme 109. Han kjente også antikrist og talte om ham ved sine profeter. Han kjente også forut sin egen elskede sønn Jesus Kristus og talte om ham sent og tidlig.

Hva vil så det si at de han forut kjente, de har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde?

Gud kjente forut, før verdens grunnvoll ble lagt, vårt sinnelag, om vi hadde lyst til å følge Guds lov, om vi elsket Gud høyere enn våre lyster, ja høyere enn alle ting, om vi for hans skyld var villig til å bli løst fra jorden og fra mennesker likesom Sønnen selv.

Det er disse Gud forut kjente. Han kjente deres prektige sinnelag, deres kjærlighet til sannhet og rettferdighet. Det var dette menneskemateriell han utvalgte seg til å likedannes med Sønnens bilde.

Gud vil ikke noen synders død, men at alle skal omvende seg og leve. Vi vet at de friske har ikke behov for legedom, men de som har ondt. Når da et menneske får sine synder forlatt og ikke har det ondt mere i den forstand, så slår man seg til ro. Men det er ikke å bli likedannet med Sønnens bilde.

Guds den Hellige Ånd skal veilede oss til all sannhet, til å rense oss selv, betale gammel gjeld, gjøre godt igjen det vi har gjort ondt så langt det står i vår makt og så langt Guds Ånd vitner for oss. I de siste dager skal mange rense seg selv og lutre seg selv.

Likeså har Gud forut sett hvem som den resterende del av sin levetid ville leve etter Guds vilje, så de i denne vilje kunne bli likedannet med Sønnens bilde. Han så hvem som ville tømme lidelseskalken for å bli herliggjort med ham. Og han så hvem som hatet Kristi lidelser og kors.

V. 30. Og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt. Gud kalte Saulus av Tarsus midt under det han forfulgte de kristne og vitnet om ham, at han var et utvalgt redskap. Han kjente ham forut og kalte ham.

Og dem han kalte, har han også rettferdiggjort, og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.

Så sikker var Gud i sitt syn fra før verdens grunnvoll ble lagt, at han kjente sine utvalgte, han kalte dem, rettferdiggjorde dem og herliggjorde dem. Han så de sto prøven, han så de seiret ved Guds Ånds kraft og ledelse.

Nå vil noen si: Ja, men se Demas da, han som forlot Paulus og fikk den nåværende verden kjær. Jo, Gud så Demas og utvalgte ham ikke til å bli likedannet med sin Sønns bilde.

V. 31. Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?