338. Serubabel

V. 6. Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.

Ikke ved menneskeånd og kløkt. Ikke ved erindringer om en gammel åndsdåp, hvor Åndens virkninger blir fornektet. Ikke ved teologisk utdannelse eller presteansettelse i statsråd, men ved min Ånd, sier Herren.

V. 7. Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel?

Når vekkelser griper folket, når Herrens Ånd ter seg virksom, da reiser det seg et stort fjell foran Serubabel. Hvem er du, du store fjell?

Jo, det er kjødet i mennesket, som strider mot Ånden. Først og fremst består da fjellet av kjødelige prester, som anser det som sin oppgave å verne om døden, så alt i år blir som i fjor. Kristi Ånds livgivende makt ute blant folket må slåes ned innen deres prestegjeld. Da har de gjort sin plikt og kan sove trygt. Dernest er det kjødelige predikanter som ivrer for at deres levebrød ikke skal fratas dem. For de elsker mer sin egen dødningeforsamling som gir noe å leve av, enn Herrens livgivende Ånd, som gjør dødninger levende. Så kommer omsorgsfulle verdslige storfolk, som i kraft av sin livsstilling tror seg berettiget til å gripe regulerende inn med sin innbilte visdom. Deretter kommer foreldre, søsken og andre slektninger som både truer og lokker med sine velment fornuftige ord mot Guds Ånds velsignede arbeid.

Her har vi det store fjell som reiser seg mot Serubabel (Guds Ånds redskaper). Men hva sier Herren til dette fjell?

V. 7. Bli til en slette!

Aldri har jeg lest i Bibelen at Satan driver helliggjørelsesvekkelser, og at han fører syndere fra mørket til Guds underfulle lys. Det er dette man med makt vil slå fast i våre dager både skriftlig og muntlig.

Dette store fjell reiste seg for første gang foran Abel, da Kain slo sin bror i hjel av avind. Så reiste det seg i Patriarkenes dager, under dommernes regimente og i Davids dager. Fjellet ble jo såre høyt i Jesu Kristi dager. Luthers kraftige virksomhet fikk hele den katolske verden til å reise seg, men hans etterkommere på prekestolene satt atter fast i fjellet og tårnet opp imot Hans Nielsen Hauge. Levebrødsprester og predikanter som skal verne om sin livsstilling og sitt parti, må nødvendigvis tilhøre fjellet som reiser seg mot Guds Ånds virkninger.

Lenge har frafallet og døden hersket innen bevegelsen fra 1907. Man har laget partier og fått seg livsstillinger. Nå tilhører mange av de ledende fjellet og drar i samme åk som de vantro. De har visstnok en minnelse om en åndsutgytelse for år tilbake, men nå skriver de bøker og preker mot Åndens arbeide og virkninger. De tilhører det fjell som reiser seg og er med på å styrke de ugudeliges hender til forfølgelse. Til skam for eder sier jeg dette. I burde vite bedre, men nå farer I vill i mørket.

Alt dette skal slåes ned ved Herrens Ånd; for Gud sier: Bli til en slette!

Arbeidet på templet skal lykkes ved Serubabels hender, og han skal fullføre verket, så endog toppsteinen skal føres frem under høye rop: Nåde, nåde være med den!

Hvor blir det så av det store fjell som larmet og truet så fælt? Det blir til en slette!

Vær derfor ved godt mot du Serubabel, fortsett arbeidet; for Serubabels hender har grunnlagt dette hus, og hans hender skal fullføre det. V. 9.