339. Dåp

Skriftene vitner om Johannes’ dåp og Jesu Kristi dåp, om dåp med Ånd og dåp med ild.

Johannes’ dåp

Jesus spør yppersteprestene og folkets eldste: Johannes’ dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved seg selv og sa: Sier vi fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?

Men sier vi fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet. De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Matt. 21, 25—27.

De gjorde Guds råd til intet for seg. Alt det som er av Gud, selv om det er det aller enkleste, så svarer alltid folkets høvdinger og prestene: Vi vet ikke hvorfra dette er! De er redd for Kristi vanære.

Mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds Ord til Johannes, Sakarias’ sønn i ørkenen; og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, således som det er skrevet i Esaias’ talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne.

Hver dal skal fylles og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse. Men yppersteprestene og folkets eldste kunne ikke se det. De var for feige til å bekjenne det. Det ville ha gjort et skår i deres egen ære i folkets øyne om Johannes og Jesus ble satt foran dem. Derfor sa de: Vi vet ikke hvorfra den er. De ble på den måte dummere enn alt folket og de dummeste av alt kjød; for alt kjød skulle se Guds frelse.

Johannes forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse.

De som i våre dager døper småbarn på 8 dager, mon de også døper dem til omvendelse og syndenes forlatelse? Eller hva døper de til? Har disse småbarn syndet? Trenger de til omvendelse? Er denne barnedåp fra Gud eller fra mennesker? Mon det skulle være en av de gamle vedtekter som gjør Guds bud til intet?

Dersom alderen for dåp ble hensatt til en bevisst alder, da er jeg forvisset om at ikke mange lot seg døpe. Men vi ville da få en flokk hedninger å arbeide med. Enhver kom på den plass han virkelig hører hjemme. Det at man kristner hele verden ved barnedåp, er i sannhet dårlig å få forstand av. Men at troende foreldre velsigner sine små barn som Jesus gjorde det, det er der mening i, og det bør vi gjøre.

Apollos var opplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp. Ap. gj. 18, 25.

Det var altså en dåp som stakk dypere enn Johannes’ dåp.

I Efesus fant Paulus noen disipler, og han sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om at den Hellige Ånd er kommet.

Han sa da: Hva dåp ble I da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp.

Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus.

Da de hørte dette, lot de seg døpe til den Herre Jesu navn, og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Disse menn var ialt omkring tolv. Ap. gj. 19, 1—7.

Dette var Jesu Kristi dåp; for den Hellige Ånd kom over dem. De ble døpt med én Ånd til å være ett legeme, Kristi legeme. Når det gikk så glatt for disse 12, så kom det av at de var disipler i forveien.

I Rom. 6. kapittel taler apostelen om dåpen i forbindelse med å avstå fra synden.

Hva skal vi da si? skal vi holde ved i synden, for at nåden kan bli dess større?

Langt derifra! Vi som er avdød fra synden, hvorledes skulle vi ennå leve i den?

Eller vet I ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?

Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre et nytt levnet.

Hvorledes stemmer denne Jesu Kristi dåp med barnedåpen? Skal nå disse småbarn vandre et nytt levnet, og har de tidligere levd et gammelt liv? Vi ble døpt til Kristi død for synden. Skal nå også disse småbarn anse seg som døde for synden? Eller har de bevissthet om noe som heter synd?

I Kol. 2. kap. heter det om dåpen:

Han i hvem I og ble omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved avkledningen av kjødets legeme, ved Kristi omskjærelse, idet I ble begravet med ham i dåpen, og i den ble I og oppreist med ham ved troen på Guds kraft, han som oppreiste ham fra de døde.

Kjødets legeme ble avkledd og begravet. Hva er så kjødets legeme? Jo, det er det legeme som gjorde kjødets gjerninger. Gal. 5, 19.

Hvorledes passer nå dette med småbarn på 8 dager? Har også de gjort kjødets gjerninger, og har også de et kjødets legeme som skal avføres og begraves? Kan også de tro på Guds kraft som oppreiste Kristus fra de døde?

Er dette evangelium forkynt dem, ettersom troen kommer ved hørelsen?

1. Peter 3, 18 og følgende:

Her forklarer Peter om åndene som var i forvaring fra Noahs dager; de som var gjenstridige og gikk under i vann. Mens de som tok imot Noah, ble frelst ved vann, idet de gikk inn i arken. Dette er et motbilde på dåpen.

Apostelen sier her om dåpen, at den er en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse.

Mon tro Gud inngår noen god samvittighets pakt med småbarn noen dager gamle?

Alt som heter dåp er en pakt mellom Gud og mennesket. Johannes sier til en del av dem som kom til ham for å la seg døpe: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Dersom de da ville vandre omvendelsen verdig, så kunne de virkelig bli frelst. Det ville bli opprettet en pakt mellom dem og Gud i dåpen. Derfor bør de som skal døpes, være modne bevisste vesener.