337. De syv Guds Ånder og de syv ildfakler

Men en kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt.

Hele treet ble avkappet, fordi det ikke bar frukt, og kun et skudd fra roten ble utvalgt.

Og Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms- og forstands Ånd, råds- og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.

Herrens Ånd skal hvile over ham

Herrens Ånd bærer i seg selv alle de syv Guds Ånder og de syv ildfakler. Åp. 4, 5: Og foran tronen brenner syv ildfakler, som er de syv Guds Ånder. Dersom vi lar oss drive av Ånden likesom Jesus, vil vi få føling med de syv ildfakler og de syv Guds Ånder. Disse ånder er:

Med hver av disse ånder følger en ildfakkel.

Når vi i full overgivelse overgir oss til Gud, da blir vi døpt med den Hellige Ånd og ild. Men vi har ikke dermed fått kjennskap til de syv Guds Ånder og de syv ildfakler. Det ville vi på langt nær ikke tåle. Vi må gå et skritt ad gangen. Herrens Ånd gjemmer for oss alle de andre Guds Ånder, til vi etterhvert blir modne til å motta dem. Likeså med ilden.

Visdoms- og forstands Ånd

Hvem har vel visdoms- og forstands ånd så snart han får Herrens Ånd, eller som vi kaller det: Guds Ånd? Efeserne hadde fått til innsegl den Hellige Ånd, som var lovt, men allikevel hadde de ikke fått visdoms- og åpenbarings ånd til kunnskap om ham; for det var det apostelen ba om at de måtte få. Ef. 1, 13—17.

Det er tukten som fører oss til visdom og forstand, det er ildfakkel nr. 1 som fortærer vår uforstand, og Ånden leder oss til ilden. Derfor all formaning og rettledelse. Skyver vi tukten fra oss, da får vi hverken visdom eller forstand. Ånden blir utslukket, og den gamle natur får atter råde. Men noen er forstandige, og de får:

Råds- og styrkes Ånd

Følger vi Guds råd og gjør deretter, da får vi Råds Ånd. Og Styrkes Ånd følger med til å gjennomføre hans råd. Ikke alle som har Herrens Ånd, har derfor Råds og Styrkes Ånd. Det er kun de hørsomme og de lydige. Derfor kan man ikke få gode råd av mennesker, som ikke selv har fulgt Herrens råd og derfor heller ikke har mottatt Råds Ånd. Det råd som ditt hjerte gir deg ved den Hellige-Ånds lys, er det beste råd. Følg det, så vil du få:

Den ånd som gir kunnskap om Herren

Kunnskapen om Herren går såre dypt, for i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. De er legemlig i ham. Kol. 2, 9. Her vil Ånden åpenbare for oss «Kristus åpenbart i kjød, rettferdiggjort i Ånd osv.» Herren som yppersteprest og talsmann, kommer også tydelig frem for vår bevissthet. Herren blir såre stor, og det fremkaller hos oss:

Frykts Ånd for Herren

Når Herren kommer nær, da blir man saktmodig, men når han er langt borte, da er man tilbøyelig til å være overmodig. Det er sørgelig lite av Frykts Ånd over de kristne. Herren er så langt borte, så man kan tillate seg så meget. Moses vandret med Herren, og han var den mest saktmodige blant menn. Lær av meg, sier Jesus, for jeg er ydmyk og saktmodig av hjertet. Han vandret for sin Faders åsyn. Også vi skal skue Herrens herlighet som i et speil og bli forvandlet etter det samme bilde fra herlighet til herlighet. Gjør vi det, da har vi Frykts Ånd for Herren hvilende over oss.

Alle disse syv Ånder hviler over Jesus. Likeså de syv ildfakler. Derfor hadde han tyngde i ånden til å tåle ilden og alle hånde prøvelser.

Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden. Alt dette lærte Jesus av de syv Guds Ånder og de syv ildfakler.

Det er ild å bli rettet på, når man er uforstandig. Det er ild i å følge Herrens råd, når man helst vil gå sine egne veier. Det er ild i å la seg mestre og tukte av Frykts Ånd. Det skal tro og ild til for å forlate sin egen innbilte kunnskap og overlate seg til den Ånd som gir kunnskap om Herren.

Tenk på dette alle I som har begynt i Ånden og nå holder på å fullende i kjødet.

Når disse syv Guds Ånder og disse ildfakler får ta bolig i oss, da kan ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet. Kalven og den unge løve og gjøfeet kan holde seg sammen. Ku og bjørn kan beite sammen, og løven ete halm som oksen.

Diebarnet kan leke ved huggormens hule, og over basiliskens hull kan det avvente barn rekke ut sin hånd.

Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge på hele hans hellige berg, for jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn.