317. Kjødelig kristendom

Når vi er blitt omvendt til Gud, men fortsetter å vandre på menneskelig vis, da er vi naturlige mennesker som ikke tar imot det som hører Guds ånd til. Det blir ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig. 1. Kor. 2, 14. På den måte går det for seg at kjødelige kristne forfølger og advarer mot åndelige kristne, som er langt bedre enn de selv. Den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen; for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulle lære ham? Men vi har Kristi sinn.

På denne måte går det for seg at vi alle vegne finner motstand av religiøse mennesker, som tror å gjøre Gud en dyrkelse ved å stå både oss og sannheten imot. De har vunnet seg et levebrød ved sin virksomhet, og det verner de om med nebb og klør — selv på sannhetens bekostning. Men deres galskap skal bli åpenbar for alle mennesker, og om videre fremgang kan det ikke bli tale. 2. Tim. 3, 9. For de gjør som Jannes og Jambres som sto Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og udugelige i troen.

Alt som ikke passer for deres fordervede sinn og udugelighet i troen, kaster de fra seg som noe ondt, f.eks. Rom. 7. kapittel, som nettopp er et videregående kapittel for troende, hopper de over og gir det bort til «vakte syndere». Kristi lidelsessamfunn kaller de trelldom og gudfryktighetens hemmelighet: «Kristus åpenbart i kjød» er for dem noe avskyelig. Antikristånden har fordervet deres sinn, så de er gått langt bort fra alt som heter «Menneskesønnen», Davids rotskudd og ætt, og samfunnet med ham i hans lidelser som menneske. Forlikelsen med Kristus i hans jordiske legeme ved døden, for at vi skulle fremstilles hellige og ulastelige og ustraffelige for hans åsyn, kommer ikke i stand. Kol. 1, 22. Men partier, innskrivning med penn og blekk, sorg for næring, tiggeri osv., det hører med til deres religion. Og for at dette skal trives, så advarer man mot gudfryktige mennesker, hvis de ikke tilhører deres sekt og legger penger i deres boks. Herav fremgår med all tydelighet at forretning er mer i deres øyne enn sann gudsfrykt.

Dog, det går i disse dager opp lys for de oppriktige innen alle leire. Øynene blir salvet og sinnet avklaret hos en masse mennesker. Skjøgen som har fordervet all jorden, blir funnet innen alt sektvesen, og de oppriktige tar avstand. Advarslene mot oss virker som annonser, og Guds Ånd stadfester sannheten for de oppriktige av hjertet. Mange takker allerede Gud for det lys de har fått. Men dette er hva Daniel sier om de siste dager: Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelige skal forstå det. Men de forstandige skal forstå det. Dan. 12, 10.