313. Gå hvor som helst, bare ikke - - -

Fra den tid da Jesus hadde åpenbart sine disipler at han var Messias, begynte han å gi dem tilkjenne at han skulle gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes i hjel og oppstå på den tredje dag.

Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! dette må ingenlunde vederfares deg!

Men han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! du er meg til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. Matt. 16, 21 og flg.

Det var som om Peter ville si: Gå hvor som helst, bare ikke til Jerusalem, bare ikke lide og dø, sørg endelig for å spare deg selv.

Da sa Jesus til sine disipler: Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det.

Gud sa til Abraham: Ta din sønn, din eneste, han som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg. 1. Mos. 22, 2.

Dersom nå Abraham hadde rådført seg med mennesker, da ville de ha ropt i kor: Gå hvor som helst med din sønn, gå bare ikke hen og ofre ham; for det er vanvittig. Slik taler fornuften, stikk imot troen og troens vei.

Stefanus sier: Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? Profetene forkynte Guds vei, men prestene og folket sa med hjerte og munn: Hvor som helst, bare ikke Guds vei. Ap. gj. 7, 52 — 19, 23.

Kom jeg vil vise deg dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann, som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, ble drukne av hennes horelevnets vin. Åp. 17, 1—2.

Og han sa til meg: De vann du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger. V. 15.

Vi ser herav at de som bor på jorden, er blitt drukne av hennes horelevnets vin. Og hvem bor på jorden, hvem er jordisksinnet? Jo, alle de som ikke er kjøpt fra jorden, og som ikke følger Lammet hvor det går. Åp. 14, 3 og 4.

Alle disse er drukne av skjøgens horelevnets vin. Spør du noen av disse om hvor er den trange port og den smale vei, da vil de alle svare: Gå hvor som helst, bare ikke ditt. Vi taper deg da for evig og alltid.

Spør du noen om hvor veien går til ham (Jesus) utenfor leiren, da vil de svare: Gå hvor som helst, bare ikke dit. Du må da vel kunne finne en eller annen forsamling som kan passe for deg innenfor i leiren!

Paulus sier: Jeg er korsfestet med Kristus, o.s.v. Hva skal jeg gjøre for å bli korsfestet? De vil svare: Jo, gjør hva du vil, og grip hvilken lære du vil, bli bare ikke korsfestet. Gal. 2, 20.

I Filp. 3, 10 heter det: Så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.

Du spør noen: Hvorledes skal jeg komme inn i Kristi lidelsessamfunn, og hvorledes skal jeg bli dannet til å ligne ham i hans død? Og du vil få til svar: Hold deg til læren om synd og nåde, det passer best for deg. Forøvrig får du gå hvor du vil, bare ikke dithen hvor man underviser om lidelsens vei og dødens vei. For det er en farlig lære. (D.v.s. for kjødet)

1. Tim. 3, 16. Og som enhver må bekjenne, stor er den gudfryktighetens hemmelighet: Han som ble åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd o.s.v.

Spør du noen til råds om denne hemmelighet, da vil du sterkt bli forklart at det er ytterst farlig å bli så gudfryktig at Jesus kan betro deg sine hemmeligheter. Gå hvor som helst, bare ikke til slike mennesker som kan si deg et ord i den sak.

Vi ser herav, at hele jorden er drukken av skjøgens horelevnets vin. Den som er drukken, han er drukken om natten, skriver Paulus. Om natten er det mørkt, og vi skjønner i sannhet at mørket er stort. Dødningeforsamlingene er mangfoldige, og jeg må anta at hvilen der er søt, og at det virker oppskakende, opprivende og splittende å få sendt noen sannhets stråler fra dagslyset og fra den klare morgenstjerne inn der. Ord. 21, 16.

Herrens råd står fast evinnelig. Salme 33, 11. Det var dette råd Paulus forkynte; for han sier til efeserne, da han talte med dem for siste gang i Milet: Jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte eder hele Guds råd. Ap. gj. 20, 27. Da det behaget Gud ved sin vilje å åpenbare sin Sønn i Paulus, for at han skulle forkynne evangeliet om ham iblant hedningene, da samrådde han seg ikke med kjød og blod. Heller ikke dro han opp til Jerusalem til dem som var apostler før ham; men han drog til Arabia og siden til Damaskus. Gal. 1, 16 og 17.

Når man søker råd hos mennesker og retter seg etter det, da beviser det at man ikke er noen Guds profet.

Jesus tok ikke imot vitnesbyrd av et menneske. Joh. 5, 34. Tvert om sier han: Vokt eder for menneskene. Matt. 10, 17.

På Jesu tid gjorde fariseerne og de lovkyndige Guds råd til intet for seg. Lukas 7, 30. Det er intet nytt under solen. Også i dag forakter man Guds råd med seg. Det er nå som i hine dager: Levebrødet går foran Guds råd. Derfor, rådfør deg ikke med kjød og blod; men vær du lydig mot Ordet og Ånden, så vil du selv personlig få Jesu Kristi vitnesbyrd i deg: Ånd, vann og blod. Dette vitnesbyrd er større enn menneskers vitnesbyrd. Og med dette vitnesbyrd i våre hjerter kan vi si som Johannes: Vi er av Gud; den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens Ånd og villfarelsens Ånd. 1. Joh. 4, 6.