314. «Sytti Veier til Himmelen»

Hvorfor sytti veier til himmelen, når det bare er en vei, vil noen spørre. Når man selv befinner seg utenfor «Veien» så kan man kun øyne en vei. Men når man blir disippel (lærling) og begynner å vandre på veien, da vil man finne at det er likeså mange veier mot de syndige begjærligheter i kjødet som det er lover innskrevet i hjerter og sinn. Hebr. 10, 16. Den nye og levende vei går nemlig igjennom forhenget, det er hans kjød. V. 20.

Skriften taler ikke bare om «Veien», men også om «veier». Rettferd er alle hans veier. 5. Mos. 32, 4. Herre la meg kjenne dine veier, lær meg dine stier! Salm. 25, 4. Salomo sier om visdommen: Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. Ord. 3, 17. Paulus sier: Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! Rom. 11, 33.

Når br. E. A. har valgt å skrive om sytti veier: ydmykhetens vei, bønnens vei, tålmodighetens vei, kjærlighetens vei o.s.v., så er det for å få sagt noe om alle disse veier på den ene og store vei, Jesus Kristus. Likeså for å oppskake det for Guds rike så dorske og søvnige menneske.

Syndenes forlatelse er en avtvetning på legemet med rent vann, så det er ingen vei. Vanndåp heller ikke, ei heller Åndens dåp. Alt dette utruster oss til å kunne gå «Veien», men det er ikke «Veien».

Vi ble begravet med ham ved dåpen. En begravelse er ikke noen vei. Deretter er vi oppreist med ham fra de døde for å vandre i et nytt levnet. Rom. 6, 4. Vandringen kommer etter dåpen.

Men når han, sannhetens Ånd kommer, skal han veilede eder til hele sannheten. Joh. 16, 13. Veilederen blir uvirksom og utslukkes, dersom jeg ikke vandrer på veien og lar meg veilede.

De som er disipler lar seg ved Ånden opplære av Mesteren; men det tar tid. I en hvilken som helst lære må læregutten lære av sin mester for å kunne bli som sin mester. Under denne opplæring får man bruk for å være nøyaktig, være tålmodige, høre etter og gjøre etter. Man får å gjøre med tusener av bud og regler. Men når man så har lært, da tar man ikke imot ethvert halvferdig og unøyaktig utført arbeid. Slik også i Åndens skole. Vi tror ikke på hopp fra teateret til prekestolen. Vi tror heller ikke på predikanter som preker syndenes forlatelse, vanndåp og åndsdåp, når vi samtidig merker at disippelånden er borte. Den som hører oss, er av Gud, sier disippelen Johannes.

Boken anbefales på det beste. Den egner seg til bibeltimer i engere kretser samt til studie for predikanter.