312. De dårlige og de kloke jomfruer

Jesus taler om sin gjenkomst og sier: Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Matt. 25.

Vi vet at vi er kommet til de siste tider, og som følge derav vet vi også at de ti jomfruer er underveis for å møte brudgommen. Alle jomfruer er rene. Alle er de døpt med den Hellige Ånd; for de går jo brudgommen i møte, og Ånden er veilederen til brudgommen. Alle har lamper og olje på lampene.

Men fem av dem var dårlige og fem kloke. De dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med seg. De dårlige hadde bekjennelsen, og alt det ytre var i orden. De beundret nådegavene og hadde det hyggelig og festlig innen sin forsamling. Kun ett manglet, og det som var vesentligst, nemlig olje. De dårlige jomfruer hadde ikke knust oliven til lysestaken. Deres egenvilje hadde ikke vært i persekaret.

Men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. De hadde daglig tatt opp sitt kors. De hadde fornektet seg selv, og derved hadde de fått olje på sine kanner. De hadde fulgt Skriftens råd og vandret i troens lydighet. De dårlige derimot stolte på at de var i den riktige forsamling og hadde den rette lære, og så festet de, spilte og sang og hadde det riktig gemyttlig. Den indre røst talte nok uopphørlig, men det var da ikke så nøye; den ene var jo likeså god som den annen, og så kom der aldri en dråpe olje på kannen. De kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. De skiller aldri kannen fra lampen. Begge deler bærer de stadig på seg og i seg.

Men da brudgommen ga seg tid, slumret de alle inn og sov.

Når trengslene braker løs for alvor i de siste dager, da vil man gjerne sovne av bedrøvelse, likesom disiplene! De kloke jomfruer har jo dobbelt trengsel, ettersom de alltid skal skaffe olje til sine kanner. De dårlige jomfruers trengsler består vel mest deri at deres forsamling ikke mer har noen fremgang. For noen indre trengsel har de jo aldri visst av, ettersom de ikke har olje på sine kanner.

Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte.

Dette «midt på natten» tilkjennegir at tiden er mørk. De helliges makt er fullstendig knust. Den antikristelige ånd råder, og de kristne har intet å si. Ut fra dette tidens mørke kommer Herren. Herren har sagt han vil bo i mulmet. Og Gud som bød at lys skulle skinne frem fra mørket, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter. 2. Kor. 4, 6.

Gud gjør det bestandig slik, at når mørket er på sitt dypeste, da kommer han med sitt underfulle lys. Slik også i sin gjenkomst. Han kommer midt på natten.

Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. Nå var man det man var, hverken mer eller mindre. Lampene ble gjort i stand.

Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. Nå sto de der alene. De hadde hele tiden stolt på hverandre og på predikanten. Men nå gjaldt det kun hva de selv personlig hadde ervervet seg. Og hva hadde de? Jo, en sluknet lampe og ingen olje. Et ynkelig syn, og det midt på natten.

Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøpmennene og kjøp til eder selv.

Det er et langvarig arbeid å skaffe olje på kannen. Knust oliven, knust egenvilje er ikke gjort i en fart å få tak i. Denne olje må dryppe ned på kannen i livets skole. Men de kloke svarte rett, for de dårlige jomfruer har jo en slik lære at olje på kannen kan de skaffe seg i en fart. Og nå skal de få en skjebnesvanger prøve på sin falske lære. Gå og kjøp, sier de kloke jomfruer. Og enda anskriket har lydt, så er de enda så gjennomsyret av sin lære om at åndsdåpen i et øyeblikk gir dem alt hva de trenger, så de løper naturligvis til hver sin kjøpmann, predikanten, og ber ham om en fornyet åndsdåp, påfylling av kannen. Men det går ikke. Den lære er helt og holdent uholdbar. Kun personlig troens lydighet gir olje på kannen.

Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren ble lukket.

Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

De kalte ham Herre, herre, men gjorde aldri hva han befalte. Hvis de det hadde gjort, da hadde det også vært olje på deres kanner. Men nå var de tomme, og så ble de stående utenfor, der de egentlig i realitet alltid hadde stått. Det var kun i innbilningen alt var i orden.

Guds vilje er vår helliggjørelse. Knust egenvilje er knuste oliven. Det gir olje på kannen. Jesus sier selv: For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg. Joh. 6, 38. Bruden må ha samme utdannelse som brudgommen. De må begge gjøre Faderens vilje. Og noe mindre gir ikke olje på kannen og adgang til å bli ett kjød med ham. Dette er bruden. De andre blir stående utenfor med en utbrent lampe og ikke en dråpe olje på kannen, og det i belg mørke, midt på natten. Og dertil får de svaret fra brudgommen: Jeg kjenner eder ikke. Hvor farlig er det ikke å følge hyrder som søker sitt eget, og som for ussel vinnings skyld holder sannheten nede i urettferdighet. Disse som forkynner at syndelegemet er uttatt ved åndens dåp. Vokt eder for denne «syndefrihets lære». Og vokt eder for læren om «synd og nåde». Ingen av disse lærer bringer en eneste dråpe olje på kannen. Kun knust oliven, knust egenvilje, Kristi lidelsessamfunn og dannelsen til å ligne Kristus i hans død, gir drypp, drypp, drypp av olje til lysestaken ned på kannen. Vær derfor Ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv. Jak. 1, 22.