287. Vår bolig fra himmelen

Disse to skal være ett kjød. Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten. Ef. 5, 31 og 32.

Kristus sitter jo i himmelen, ved Faderens høyre hånd, hvorledes kan da menigheten på jorden være ett kjød med ham? Det må være en stor hemmelighet. Ikke bare én ånd med ham, men «ett kjød».

Jo, når Kristus får sin vei og vilje med oss, så han får virke i oss å ville og utrette, da tar han vårt legeme i bruk som sine lemmer, og det blir sant som skrevet står: For vi er hans legemes lemmer. Ef. 5, 30. Og, ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten. V. 29. Legg merke til «eget kjød».

Det var synden i kjødet som Gud fordømte, Rom. 8, 3; men selve legemet tar han i sin tjeneste. Vet I ikke at eders legemer er Kristi lemmer. 1. Kor. 6, 15. Men tar Kristus legemet i bruk, da må det være dødt for synden, eller som skrevet står: Dødt p.gr. av synd. Rom. 8, 10.

I samme grad som Gud får ta i bruk vårt jordiske legeme, stikk imot dets syndige natur, i samme grad har vi en bolig fra Gud evig i himmelen. I samme mon har vi seier over synden. På den måte får Kristus på ny et legeme på jorden hvori han kan ville og virke sine gjerninger. Stikk motsatt dette har også Satan iført seg kjød og blod for å utføre sine gjerninger: Myrde, stjele og ødelegge.

Paulus sier: For vi vet, at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.

Vi har et hus evig i himmelen allerede mens vi vandrer her på jorden. Det har enhver som er blitt ett kjød med ham. For også mens vi er her til huse, sukker vi etter å overkledes med vår bolig fra himmelen. Men vi ser tydelig at ikke alle har denne himmelske bolig evig i himmelen; for han sier umiddelbart deretter: Så sant vi skal bli funnet ikledd, ikke nakne. 2. Kor. 5, 1—4. Nakne, så vi ikke får noen himmelsk bolig. Dersom vi alltid søker etter de ting som er på jorden, da er det klart at vi ikke får noen himmelsk bolig. Men søker vi bestandig det som er oventil, hvor Kristus sitter, ved Faderens høyre hånd, da har vi en bolig evig i himmelen.

Hvem kommer så opp med Kristus i den første oppstandelse? Jo, selvfølgelig alle de som har en bolig evig i himmelen. De som lever slik at de er ett kjød med ham. De som lar seg lede av hans oppstandelses kraft og får del i hans lidelser, idet de blir gjort lik med ham i hans død. Fil. 3, 10. De har et rike i himmelen, og derfra forventer vi og den Herre Jesus Kristus som frelser. Fil. 3, 20. Han skal forvandle vårt fornedrelses legeme til å være likt hans herlighets legeme. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Åp. 20, 6.

For nå å få iført oss en bolig fra himmelen allerede i vårt kjøds dager, må vi bevisst oppta kampen mot den ånd som er virksom i vantroens barn. For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ef. 6, 12. Alle disse makter vil gjøre sitt aller beste for å holde oss under seg, og de har en forbundsfelle i vårt kjød. Derfor må vi i oppstandelseskraften beseire disse makter og heve oss over dem. Hvis ikke det skjer, vil de hindre oss i å komme opp i den første oppstandelse, da vi skal møte Jesus i luften. Men etter det tusenårige rike, når Satan er kastet i ildsjøen, da vil alle komme opp, for da vil ikke ondskapens åndehær i himmelrommet kunne hindre dem. Da vil de døde, små og store stå for Gud. Og de skal dømmes etter det som står skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Åp. 20, 12.

Gud har satt sine lover for alle ting. Således er det også lover for oppstandelsen. La oss derfor se til å leve i oppstandelseskraften, etter åndens virkninger, han som oppvakte Kristus fra de døde. For da vil vi som hans legeme — sammen med hodet — bli satt over enhver makt og myndighet og velde og herredom. Ef. 1, 18 og flg. Dette må tros. For det er vår tro som har seiret over verden.

Det er i vår himmelske bolig vi skal åpenbares i skyene. Det er bruden, de som er blitt ett kjød med ham. De som har seiret — ved tro — over fyrstedømmer og makter, så intet kan hindre dem i å trenge igjennom luftlagene.