288. Dobbeltmennesker

Vi har mennesker som deltar i bønnemøter og vitnemøter som om de skulle være ekte helt igjennom. Ser vi dem fra en annen side, da gjør de sitt beste for å trekke oppmerksomheten hen på sin egen person. I knipetak hvor troen skal prøves, svikter de. Men straks deretter stråler de atter som Guds engler, som såpebobler i de skjønneste farger. De hadde jo bare gjort en bommert. I neste nå er de like fromme. Men tar man på dem, eller forlater man seg på hva de forestiller seg å være, da brister boblen. Noe som krever selvfornektelse, tåles ikke. Mange blir bedradd av deres religiøse sjarm, for innenfor i hjertets lønnkammer dyrker de både Gud og avgudene. Mellom forhallen og alteret fikk Esekiel se 25 menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøyde seg mot øst for solen. Esek. 8, 16. Når livet skal ofres, da vender man seg fra Herrens tempel til solen i øst. D.v.s. man får lyst til livet med alle dets herligheter. Alteret står der men intet blir ofret. Det er dobbeltmennesket som søker å berge livet. Samtidig vil de med hjertets bedre halvdel også gjerne oppnå åndelige herligheter; men da disse kun kan mottas ved lidelser, så kommer de aldri lenger enn til «mellom forhallen og alteret». Da Jesus vendte sitt åsyn mot Jerusalem for å lide, da forlot de ham alle. Således også her. Når man nærmer seg alteret, da vender man ryggen til både alteret og templet. Da gjør man som Lots hustru, hun så seg tilbake til Sodomas herligheter og ble til en saltstøtte. Solen i øst virker tillokkende, og så mister man aldri livet.

Bileam var et dobbeltmenneske. Han velsignet Israel og tilba Moabs og Midians fyrster. Deres ære og belønning var dyrebar i hans øyne. Men ser vi hen til hans endelikt, da tjente han en hard herre; for han ble ihjelslått sammen med Midians konger. 4. Mos. 31, 8.

Akitofel var en stor rådgiver både for David og Absalom. Å spørre ham var omtrent som å spørre Herren. 2. Sam. 16, 23. Men han var et dobbeltmenneske. Foruten å gi gode råd kunne han også gi ugudelige råd. Så lenge han trodde det var en fordel å følge David, da var han hos ham som rådgiver. Men når han trodde lykken vendte seg til Absalom, da betenkte han seg ikke på å forlate David. Han rådet Absalom til å gå inn til Davids medhustruer for hele Israels øyne for å skape hat mellom far og sønn. 2. Sam. 16, 20 og flg.

Men ser vi hen til hans endelikt, da heter det: Men da Akitofel så at hans råd (om å drepe David) ikke ble fulgt, sadlet han sitt asen og drog hjem til sin by og beskikket sitt hus og hengte seg. 2. Sam. 17, 23.

Kong Saul adspurte Herren ved profeten Samuel så lenge han levde; men når Samuel var død, gikk han til spåkvinnen i En-Dor og fikk der vite at neste dag skulle han og hans sønner være døde og at Israels leir skulle gis i filisternes hånd. 1. Sam. 28, 7 og flg. Saul hadde et delt sinnelag, og han fikk bøte for det.

Kong Joas gjorde hva rett var i Herrens øyne, hele tiden, så lenge presten Jojada veiledet ham. Dog ble offerhaugene ikke nedlagt. 2. Kong. 12, 2 og 3. Joas hjerte var delt, og det fikk han svi for. For etter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet seg ned for kongen (med bønn om å få dyrke avgudene). Da ga kongen etter. 2. Krøn. 24, 17. Disse høvdinger hadde naturligvis i alle år dyrket avgudene på høydene; men nå ville de ha avgudsvekkelse for hele Israel. Dersom Joas allerede i presten Jojadas dager hadde tilintetgjort offerhaugene, så hadde de nå ikke hatt makt til å komme til kongen med en slik bønn. Men litt ettergivenhet drar mere med seg.

Så begynte Israel å dyrke astartebildene, og de forlot Guds hus. Da kom Guds Ånd over Sakarias, presten Jojadas sønn. Han sto frem og refset folket for deres ugudelighet. Men folket steinet ham på kongens befaling. Kong Joas kom ikke i hu den kjærlighet som hans far, presten Jojada, hadde vist ham.

Herav ser vi at avguderi gjør blind. Men Guds straff over kong Joas uteble ikke. Så skjedde det da året var omme, at Herren sendte en liten hær syrere mot Israel. Men enda de var så få, ga Herren en meget tallrik hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Således fullbyrdet de straffedommen over Joas. Kong Joas selv ble drept på sitt leie, fordi han hadde drept presten Jojadas sønner.

Et delt sinn er et svakt sinn. Et delt hjerte står for fall. Den mann som går på to veier, vil falle på en av dem.

Avguderi på høydene var især besnærende for Israel. Således også i dag. Ved siden av Gud dyrker man verdslig storhet og verdslig visdom. Guds kunnskap og visdom er ikke nok. Man bøyer seg dypt for solen i øst, når man tror at ingen ser det. Især mellom forhallen og alteret. Det er dobbeltmennesker, og de kan ikke som Jesus si: Jeg er dertil født, at jeg skal vitne om sannheten. De er ikke sannhets konger. Tvert om blir de aller fleste meget fornærmet når man sier dem sannheten, selv om den er innhyllet i både kjærlighet og nåde.

De sanne Guds profeter kunne også gjøre en bommert; men hvis du legger merke til det, så skal du se at ingen av dem var dobbeltmennesker.