282. Legemlig helbredelse

Og han er hode for legemet, som er menigheten, han som er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alle deler skulle være den ypperste. Kol. 1, 18.

Hva vil det si, at Jesus Kristus er hode for legemet? Jo, d.v.s. at vi har å henholde oss til ham i alle spørsmål. Ikke gå ham forbi i en eneste ting. Er du syk, da henvend deg til legemets hode. La din fortrøstning stå til ham; for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige. Kol. 1, 16.

Du vil si, skal vi da ikke bruke doktor?

Jo, du kan bruke ham; men han skal ikke bruke deg. Ditt sinn skal ikke avvike fra hodet Kristus slik at legen blir ditt hode. Du kan rådføre deg med ham; men selv må du velge hva rett er i dine øyne. For livet er ditt og ikke legens. Dersom du hengir deg helt til legen, da avviker ditt sinn fra Kristus som lege. Kong Asa ble i sin regjerings ni og trettiende år syk i føttene, og hans sykdom ble verre og verre; men endog i sin sykdom søkte han ikke Herren, men bare legene. To år deretter døde Asa. 2. Krøn. 16, 12. Hva var så kong Asas synd? Jo, han trodde blindt på legene og glemte Herren. Legene ble Asas hode. Han stilte seg uforbeholdent til deres disposisjon.

Slik skal det ikke være i menigheten. Vårt hode Kristus er satt over enhver makt og myndighet for legemet. Hermed også over all slags vitenskap. Dermed er også vi som lemmer av Kristi legeme satt over enhver makt og myndighet. En lege skal ikke bli vårt hode så han blender vår rettferdssol; for da kommer vi i mørke og vandrer ikke i lyset.

Sirak sier: Gi en lege den tilbørlige ære for å kunne ha hjelp av ham, når det trenges; for Herren har skapt ham. For legedom kommer fra den høyeste og av konger får legen gaver. Sir. 38, 1—2.

Her sier Sirak at vi skal ha hjelp av legen, når det trenges. Det er det rette forhold. Men du skal ikke blindt legge ditt liv i hans vold; for legedom kommer fra Herren. Det skjønner legene selv.

Legen kan operere, men kan ikke få det til å gro. Det kommer fra Herren. Legen kan gi medisiner, men fra Herren kommer legedom.

Nå har vi kristne som i sin blinde iver for å få Herren til sin lege, taler hånlig om våre jordiske leger. Men Sirak sier: Herren har skapt ham. En by med mange mennesker trenger håndverkere av alle slags og leger av alle slags. Dersom man forakter legen, hvorfor da gå til tannlegen med sine tenner? All sann vitenskap er fra Herren; for det er Herrens ære å skjule en sak; men det er menneskets ære å ransake Guds gjerninger. Et legeme som består av kjød og blod, går an å ransake. Vi henter jordmoren, når et barn skal fødes til verden og tannlegen når en tann skal trekkes ut eller repareres. Men brekker vi armer og ben, da går vi til legen. Ingen er seg selv nok; vi trenger hverandre.

Men å legge seg under legens behandling når det gjelder liv eller død uten å anrope Herren om hjelp, det er en helt annen sak.

Når Gud får opplyst vår forstand, da skulle vi ikke bli dummere enn verdens barn. Men når man blir det, da må det ha sin grunn i hovmod. For noen gjør seg store av sine drømmer, andre av sine syner og atter andre av at de aldri benytter seg av legen. Men ved slik kjødelig storhet gjør man aldri Gud stor. Gud blir stor derved at vi som hans barn får visdom og forstand i alle ting. Derved æres vår himmelske Fader.