281. Guds virkninger

For bedrøvelse etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer; men verdens bedrøvelse virker død. 2. Kor. 7, 10.

Når et menneske er bedrøvet fordi han ikke har Guds sinn, da virker dette omvendelse til frelse. Det er Gud som virker denne bedrøvelse. Man er misfornøyd med seg selv og sitt eget sinnelag i onde gjerninger. Fattigdom og nød i ånden melder seg, man roper til Gud om frelse og han hører oss. Men er noen bedrøvet etter verden, da virker det død, d.v.s. død i overtredelser og synder. Så får vi da til enhver tid undersøke oss selv hva vi er bedrøvet etter. For lenge etter at vi er frelst, er det godt alltid å være bedrøvet etter Gud. Denne bedrøvelse viser at vi alltid er bedrøvet over oss selv og lenges dypere og inderligere inn i Guds frelse.

Gud virker alt etter sin viljes råd. Ef. 1, 11. Etter disse virkninger og dette råd som Gud fattet hos seg selv fra evige tider, har vi fått vår arvelodd. Alt avhenger av Guds virkninger. Utenom hans virkninger gis ingen frelse. Men følger vi hans virkninger, da kommer vi frem på den nye og levende vei. Ad Åndens virkningers vei kommer vi også til visdoms- og åpenbarelses Ånd i Guds kunnskap, til opplyste øyne og til virksomheten av hans veldige kraft som han viste på Kristus, da han oppvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.

Her har Jesus Kristus etterlatt sine fotspor etter sin Himmelske Faders virkninger. Gud la alt under hans føtter og ga ham som hoved over alle ting til menigheten, som er hans legeme.

Menigheten er Kristi legeme. Kristus fikk et legeme. Et legeme laget du for meg. Dette legeme førte han på korset. Derfor er alle de som hører Kristus til, korsfestet med ham. Utenfor korset finnes intet Kristi legeme. Heller ikke kan man der vokse legemets vekst opp til manns modenhet i Kristus. Guds virkekraft utøves kun på korset til død over synden. På dette kan man hengis i Kristi død. Og herfra veller livet frem. Kristi død er en død over Satan og all hans velde, derfor er det nødvendig at hans død blir virksom i oss. Dette er seiersvirksomhet over Satan og alle hans fyrstedømmer og makter. Det er seiersvirksomhet innen legemet over ethvert navn som nevnes ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Vårt hoved — Kristus — er ett med sitt legeme. Og fra ham blir legemet hjulpet og sammenføyet ved sine ledemot og bånd og vokser Guds vekst. Kol. 2, 19.

Apostelen Paulus ønsker at filippenserne måtte være fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov. Fil. 1, 11. Vi ser herav at alle Åndens frukter fremkommer ved Jesu Kristi virkninger.

Gud opphøyer aldri noe menneske uten gjennom sine virkninger. Virkningenes vei er selve «Veien».

Derfor, mine elskede, arbeid på eders frelse med frykt og beven; for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. Fil. 2, 12 og 13.

Vi skal altså arbeide på vår frelse overensstemmende med Guds virkninger. Utenfor disse gis ingen frelse. Dersom noen unndrar seg disse virkninger, da har Gud ikke behag i ham. Alt skal gjøres uten knurr og tvil — etter hans virkninger.

Han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham, ved Jesus Kristus. Hebr. 13, 21.

Vi vet, at i oss selv, i vårt kjød bor intet godt. Skal vi da bli fullt dyktige i all god gjerning, så er det jo tindrende klart at Gud må virke i oss. Guds vilje er vår helliggjørelse. Hvorledes skulle vi ellers få kunnskap om denne hans vilje uten så var at han virket sin vilje i oss.

Virksomheten av hans veldige kraft som Gud viste på Kristus, da han oppvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, er overvettes stor for oss som tror. Ef. 1, 20 og 21.

Ordet må tros; for det er troens ord apostlene forkynte. Dersom noen ikke tror, så er det fordi han ikke vil tro; for evnen til å tro er gitt oss alle; men allikevel er ikke troen alles sak, fordi viljen til å tro Guds virkninger ikke er tilstede. Men det får bli hver dens sak som ikke vil tro.

Men det skal være sikkert at Guds virkninger, så mangfoldige de er, skal føre oss frem til uhørte herligheter. Den som unndrar seg, taper verdier som senere ikke kan erstattes. Han skades av den annen død. Åp. 2, 11. Guds virkninger som ikke blir mottatt er for evig borte. Det er alvorlig å unndra seg. Men vi er ikke av dem som unndrar oss, men tror til sjelens frelse.

All denne øvelse i tro, kjærlighet og gudsfrykt etter Guds virkninger er såre nødvendig og oppbyggelig for det Guds menneske, som skal arve alle ting med ham.

Peter og Johannes gikk sammen opp i templet ved bønnens time. Og det ble båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av. Da han så Peter og Johannes, bad han om å få en almisse. Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! Han ga da akt på dem, for han ventet å få noe av dem. Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn — stå opp og gå! Så grep han ham ved den høyre hånd og reiste ham opp, og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang opp og sto og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.

Peter sto frem og vitnet: Ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øyne.

Vi ser herav at «Guds virkninger» også må virke ved det naturlige legemes helbredelse.