266. Salvelsen, legemet og skyggen

Og I har salvelse av den hellige og vet alt. 1. Joh. 2, 20.

Salvelse er en yppersteprestelig gave utøst over den troende sjel, som er Kristi presteskap. Den kommer fra «den Hellige», som er Kristus, den Salvede. Salvelsen er sammensatt av mange bestanddeler, og den består av: kjærlighet, nåde, sannhet, langmodighet, fordragsomhet, utholdenhet, kraft, kunnskap d.v.s. visdom. Alt dette har «den Hellige» skjenket oss, for at vi ikke skal la oss forføre. Les vers 26 og 27 i sammenheng. Enhver lære som avviker fra salvelsen, og fra det vi hørte fra begynnelsen, er ikke av Gud.

Salvelsen lærer oss alt, og vi trenger ikke til at noen lærer oss noe. D.v.s. vi trenger ikke til å lære noe utenom salvelsen (fra dem som vil forføre oss); men i salvelsen har Kristus, den Salvede, gitt oss noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse. Ef. 4, 11—16. Bare bli i ham således som den har lært eder.

Det er mange lærdommer oppe i vår tid som tar sikte på å kneble samvittigheten og gjøre menneskene til treller under partilærdommer. Alt dette viker av fra salvelsen og enfoldigheten i Kristus. Det binder menneskene i bud og regler, som ikke har noe med Kristus å gjøre. Man kommer derved bort fra salvelsen og det man hørte fra begynnelsen, hen i religiøse menneskeoppfatninger og teorier, som ikke har noe med Kristus og hans salvelse å gjøre. Derfor er det også så uhyre tørt. Men i Skriften heter det: Slik som I mottok Kristus, skal I også vandre i ham. Og hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. 2. Joh. v. 9.

Om Guds vei har man i alle dager talt ille; men om alle avveiene tier man som regel stille. Dette er også et av bevisene for at hele verden ligger i det onde, og at skjøgen herjer blant de kristne som ikke makter å skille «Veien» fra «avveiene».

La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke eller i spørsmål om høytid eller nymåne eller sabbat. Disse ting er en skygge av det som skulle komme; men legemet hører Kristus til. Kol. 2, 16 og 17.

I ham bor hele guddommens fylde legemlig, og vi har vår fylde i ham.

Vi behøver ikke alle disse bud om mat og drikke, om nymåne og sabbat. Vi er innsatt i Kristi legeme som bærer i seg både høytid og sabbat, det legeme som kastet skyggen. Når vi nå er døpt med én ånd til å være ett legeme med ham, og vi har fått forståelse av selve «legemet» hvor vanvittig er det da ikke å vende tilbake til skyggen av legemet.

Når en kvinne trolover seg med en mann, da trolover hun seg ikke med skyggen av mannen. Og når hun gifter seg og blir ett kjød med mannen, vil hun jo ikke la seg nøye med å bli blott og bart ett med mannens skygge.

Men det er jo det man lar seg nøye med, når man prediker mat og drikke, nymåne, høytid og sabbat. Om for eksempel en gift mann hadde en hustru som trolig holdt seg til hans skygge og aldri ville ha noe med mannen selv å gjøre, da var dette visselig en gyldig skilsmissegrunn. Således også i åndelig henseende. Man er skilt fra Kristus når man holder seg til loven, som er skyggen; for hans brud skal være ett kjød med ham og ikke bare én skygge.

Gud laget et legeme for Kristus, og gjennom dette legemes kjød ble den nye og levende vei banet. Veien ble altså ikke banet gjennom skyggen. De derfor, som ikke holder seg til legemet, men til skyggen, de vandrer heller ikke på den nye og levende vei. Noe samfunn med dem kan vi av samme grunn ikke ha. For Kristus er sitt legemes saliggjører og ikke sin skygges saliggjører. Han er mellommann for en ny pakt, og denne pakt ligger i legemet og ikke i skyggen av legemet. Vi går inn til hvilen vi som tror. Hvilen ligger i legemet og ikke utenfor legemet. All kunnskap og all visdom er å finne i legemet. Men all synd er å finne utenfor legemet. 1. Kor. 6, 18.

Paktens blod er å finne i legemet. Men i skyggen finnes ikke en eneste dråpe av Kristi blod, derfor måtte man gjøre bruk av kalv- og bukkeblod.

Nå er vi døpt med én ånd til å være ett legeme med ham. I dette legeme finner vi da den nye pakts lover, og er vi nøyaktig i vårt liv, så vi strider mot synden like til blodet, da vil Kristi liv åpenbares i vårt dødelige kjød. Veien går igjennom kjødet, og vi vil få føle at veien er smal, og Kristi lidelser vil komme rikelig over oss underveis på denne vei. Dette er Kristus åpenbart i kjød og Kristi lidelsessamfunn.

De som holder seg til skyggen, slipper jo ganske billig fra det; men så slipper de også å lide med ham og å herliggjøres med ham.