264. Skjøgens arbeide

Br. Elias Aslaksen og jeg var før jul en måneds tid i Danmark for å forkynne Guds Ord. Vi reiste til København, hvor vi sammen med br. Bratlie og de danske venner avholdt et par møter. Også etter turen til Jylland hadde vi en rekke møter i København. Kan glede vennene i Norge med at menigheten i København vokser i tro, styrke og kjærlighet, så det innbyrdes forhold tiltar i Kristi legemes åndsenhet. De er ikke lenger bare kvadrat kristne, de tiltar allerede i kubikk. Se Åp. 21, 9 og 16.

Vi reiste så til Fredericia hvor vår kjære broder Th. Ellefsen allerede har vært bosatt et par års tid. Han ble også med til Kolding, Vejle, Esbjerg, Haderslev, Tinglev og Büllerup-Bov.

På vår vei traff vi mange oppriktige sjeler som tok imot ordet med stor glede; men vi traff også på motstandere som var fortrollet av det budløse evangelium. Hele forsamlinger var tatt til fange og innesperret i partier, så de ikke engang turde høre andre enn sine egne partipredikanter. Fiendskapet mot Guds bud er et kjennetegn for deres virksomhet. Og dog byder Paulus Timotheus å holde Guds bud i følgende sterke ordelag: Jeg byder deg for Guds åsyn som holder alle ting i live, og for Kristus Jesus, som vitnet den gode bekjennelse for Pontius Pilatus, at du holder budet uplettet, ulastelig inntil vår Herres Jesu Kristi åpenbarelse. 1. Tim. 6, 13 og 14.

De bud her tales om var den nye pakts bud, bud som ligger i den Hellige Ånd, og som er innskrevet i hjerte og sinn. Hebr. 8, 10. Men skjøgen som har fordervet alle jordens folkeslag ved å gi dem å drikke av sin utukts harmes vin, har plukket budet ut av den nye pakt. Åp. 18, 3. Den pakt som Jesus Kristus har ervervet seg for sitt folk ved sitt dyrebare blod, denne pakt gjør skjøgen død og maktesløs ved å plukke budet ut av den. Og er det en oppriktig sjel her og der som ennå holder budet hellig og i ære, så spotter man ham som en trell, som har liten forstand på frihet.

Det er jo en kjent sak at den katolske skjøge har herjet og lagt øde folk og land; men at en av hennes døtre, som vi vil kalle «nåtidsskjøgen», holder på å ødelegge Guds folk, det er vel mindre kjent. De har stikk imot Guds bud gardert seg ved å lage partier, Gal. 5, 20, så de er simpelthen avskåret fra å få høre Guds Ord, om de skal være sin partigrense tro. For det finnes jo en slags troskap innenfor utroskapen, og det er folk i dette fengsel som det skulle være godt å få avlagt et besøk. Jeg var syk og i fengsel, og I besøkte meg. Men fengselsvokterne passer godt på.

Guds rike er jo ikke til å peke på. Dets medlemmer er innskrevet i Livets bok hos Gud og Lammet. Men disse stakkars får som er innskrevet i de resp. ministerialbøker, blir jo nødvendigvis fiender og motstandere av alle som ikke er innskrevet i samme parti som de selv. Andre tør de heller ikke høre på, selv om det var Mesteren selv. Herav forstår vi at partier er av djevelen; for Kristus er da ikke oppstykket og delt.

Ved nå å få en synlig ramme om sine partier kan man ilegge dem tiende og øve makt over dem. En makt som aldri Gud legger på sitt folk. Man kan på menneskelig vis ansette apostler og profeter, folk som er uprøvd på Guds vei, og som ikke makter å stå på egne ben langt mindre passe sine får, så de ikke seiler sitt skip på farlige båer og skjær. Og hvorledes kan man bli prøvd på Guds vei, når man plukker budene ut av evangeliet, tar bort troslydigheten og kaller det trelldom? Anledningene til å bli prøvd tas bort, fordi man lærer at synden i kjødet er tatt ut ved åndens dåp. Og så står det gamle menneske der ubeskyttet og klar til ethvert fall, og det viser seg at fallene kommer.

Skjøgen begynte straks under vekkelsen i 1907 og årene deretter å herje med sitt budløse evangelium, idet lederne begynte å innbille sine tilhørere at synden i kjødet var uttatt ved åndens dåp, hvoretter da også selvfølgelig Guds bud ble ganske overflødig. Men følgene er ikke uteblitt. Det ble glede i mørkets rike over dette skjøgebedrag; for mange av lederne falt i hor. Man drakk av skjøgens utukts harmes vin og ble drukken og fortrollet. Åp. 17, 2 og 18, 23.

Dette er følgen av å gå utenom Guds Ord og forkynne et budløst evangelium. Alle folk ble ført vill av skjøgens trolldom. Og hvori består trolldommen? Jo deri, at det hellige bud med all satans behendighet, blir plukket ut av evangeliet, som blir erstattet med et platt og budløst evangelium, et annet evangelium og en annen Jesus.

Pastor N. P. Wetterlund sier: Predik budet i evangeliet, og det skal virke som om du stakk skjøgeevangelisten i nesen med en syl. Ja, sådan har vi også fått erfare det. Når vi taler om troslydighet og om å holde Guds bud, da roper de i munnen på hverandre: Predik Kristus! Og med å predike Kristus mener de da, at man skal predike Kristus som den som har holdt alle budene for oss, slik at vi skal slippe. Avveien ligger like ved siden av veien, og man griper med glede en for kjødet behageligere vei. For skjøgens navn er: Hemmelighet, Babylon, Moderen til jordens skjøger og vederstyggeligheter. Åp. 17, 5. Det er vår tids skjøge som har splittet pinsevekkelsen i partier. Ånden døpte oss til å være ett legeme, som er menigheten, for at verden på grunn av denne enhet skulle kunne tro. Men skjøgen har fått dåret lederne til å innskrive med penn og blekk til menigheter. Derved har de samtidig utelukket oppriktige sjeler og tatt inn atskillige som kun har innsneket seg. Judas vers 4. Men det er jo så betryggende for kjødet å telle folket; for når det er i orden, så kan man desto lettere skattlegge og lage forretning med Guds Ord, skaffe lønninger o.s.v. Alt sammen er skjøgeverk: vantro, sorg for næring, bekymring for fremtiden og maktsyke. Sørgelig bare at oppriktige mennesker lar seg ta ved nesen og dåre, så de lar seg verve som får under så dårlige hyrder.

Menighetstjenerne skal først prøves om de er tro, siden kan de tjene i menigheten, hvis de er ulastelige. 1. Tim. 3, 10. Men skjøgen ansetter folk med gudfryktighetens skinn, talegaver og kjødelig anseelse. Man spør ikke etter troskap og rettskaffent sinnelag — det usynlige. Bare det synlige er i orden, så kan man bli stemt på til apostel, profet og evangelist. Under slike omstendigheter må man regne med mannefall og uordener av alle slag; for skjøgen har ledelsen.

Dette skjøgeevangelium blir holdt for å være Kristi kjærlighets evangelium, og skjøgens tjenere blir holdt for å være Kristi sanne tjenere, som over alt blir yndet for sin tale om kjærlighet. Der finnes jo ikke bud eller tukt i deres munn. Alt er frihet, alt er kjærlighet. Jødeskjøgen korsfestet Kristus og steinet Stefanus. Også i dag uttømmer hun sin vrede over Herrens vitner, likesom skjøgen uttømte sin vrede på Hans Nielsen Hauge.

I den ble profeters og helliges blod funnet og alle deres som er myrdet på jorden. Åp. 18, 24.

Man skal være atskillig våken og øve megen bønn for ikke å bli besmittet av skjøgen. Det er da også kun med brudesinnelag at man kan hate skjøgen og unngå den.

Skjøgen sitter som dronning, hun er seierherre, hun klapper i hendene, stamper med foten og gleder seg i all sin hån etter sin sjels lyst imot Israels land. Se, derfor vil Herren utstrekke sin hånd imot deg og gi deg hen til bytte for folkene (partiene dør ut) og utrydde deg av folkeslagenes tall og la deg forsvinne av landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal fornemme at jeg er Herren. Esek. 25, 6—7.

På den dag kan man lete etter skjøgen og ikke finne henne. Må Gud gi oss nåde til å holde budet uplettet og ulastelig, så ikke skjøgen skal få anledning til å herje også innen vår midte.