254. Lær av mauren

Gå til mauren du late, se dens vei og bli vis. Ord. 6, 6.

Maurene legger sin tue imot solen og støtter den i nord og øst mot et tre. Herved har den alle fordeler for at tuen skal holde seg varm. Tidlig om morgenen når solen stikker frem, begynner den sin virksomhet. Alle maurens veier fører til tuen, alle arbeider så meget de orker. Er en pinne for stor for en maur, så griper flere fatt i pinnen, og mot tuen bærer det avsted.

Arbeidsløshet skaper dovenskap og dovenskap mangel. Se på maurene, legg merke til dens veier. Først naturlig, siden åndelig. Skjønt den ikke har noen fyrste, rådmann eller hersker, bereder den allikevel om sommeren sitt brød, og har om høsten sanket sin føde. Vers 7 og 8.

De dårlige jomfruer hadde ikke samlet olje i sine kar. De var dovne. Det skal flid til for å samle føde, naturlig sett, og det skal ikke mindre flid til for å samle åndelig næring. Den lates trang kommer som skjoldvæpnet mann, som en landstryker. Arbeidet blir ham en pest, aldeles uovervinnelig, som en sterk mann, som er bevæpnet med skjold. Fryktelig tilstand å komme i!

Det er velsignet å arbeide både med hånden og med ånden. Den fattiges nyland gir megen grøde. De dårlige jomfruer tigget de kloke om olje. Således går det alle dovne. Det ender med tiggeri. På møtene har vi også mennesker som åndelig talt aldri har noe å gi. De bare krever, de bare åpner munnen som dueungen, og så skal det være andres sak å putte noe i den. Dette er naturlig den første tid, da man kun er et åndelig spebarn; men når man etter tiden skulle være lærer, da er det freidigt.

I menigheten går også alle veier til tuen, det vil si til det åndelige tempel, som bygges opp. For vi bygges opp sammen med de andre til en Guds bolig i ånden. La alt hos eder skje til oppbyggelse. Vær i virksomhet for Guds rikes oppbyggelse. Er en pinne for tung for din broder, da hugg i og hjelp til å få den frem. Ikke alle er Ordets tjenere, men alle kan være Guds tjenere, når templet skal bygges. Vi har ingen hersker, rådmann eller fyrste, det har heller ikke mauren, og allikevel går arbeidet raskt fra hånden. Alle bygger de lovmessig etter den indre trang og drift. Slik skal det være.

Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå opp av din søvn? Du sier: La meg ennå sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!

Da kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold. Vers 9, 10 og 11.