255. Å bli tatt til fange

Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer. Rom. 7, 23.

Tenk å bli tatt til fange av syndens lov i lemmene. Det er vel noe svært, etter at man er løst fra loven og død fra det som vi var fanget under. Rom. 7, 6.

Når vi tas til fange av syndens lov i lemmene til å gjøre det vi hater, da er det ikke lenger jeg som gjør det; men synden som bor i meg. Det er i det ubevisste jeg blir tatt til fange, der hvor jeg ennå er kjødelig; for kjødet kan jo ikke være Guds lov lydig. Når nå Guds lys skinner på det punkt hvor jeg ble tatt til fange, da dømmes jeg. For nå å bli løst igjen må jeg gi dommen medhold og døde denne legemets gjerning ved Ånden, så skal jeg leve. Rom. 8, 13.

Nå heter det i Rom. 8, 2 at livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. Hvorledes kan jeg være frigjort og enda bli tatt til fange? Jo, jeg er frigjort fra syndens og dødens lov, men ikke fra syndens lov i lemmene. Det er ikke fordømmelse for å ha synd, men for å gjøre synd. Syndens og dødens lov ter seg virksom hos det menneske som fristes, og gir etter for fristelsen, så det fødes synd og som tross det likevel ikke dømmer seg selv, men lar synden bli fullmoden, så den føder død. Det er jo klart at vi er frigjort fra denne lov, da vi jo har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Annerledes er det med syndens lov i lemmene. Den tar oss til fange enten vi vil eller ikke, fordi vi ennå er i dette dødens legeme og nødvendigvis må tjene syndens lov med kjødet — selv om vi med sinnet tjener Guds lov. Nettopp derfor er det ingen fordømmelse. Det som er født av kjød, er kjød selv om det er kjød hos en Jesu Kristi disippel. I praksis ser vi jo også, dersom vi vil være ærlige at vi ofte gjør ting som vi ikke ville ha gjort, ting som vi av hjertet hater. Dette kommer av at vi blir tatt til fange av syndens lov i lemmene. Annerledes stiller det seg med den sjel som fristes og faller i fristelsen. Han gjør ikke det han hater, men det han elsker. Han blir heller ikke tatt til fange, men gir frivillig etter for fristelsen.

For virkelig å være fri og ved tro forstå sin frihet, er det nødvendig å ha klarhet over disse forskjellige lovers virkninger i sitt liv, så man ikke tror at man har syndet, når man gjør en legemets gjerning, som man i ånd og sannhet hater og dømmer.