253. Sinnet og kjødet

Altså: Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men med syndens lov med mitt kjød. Rom. 7, 25.

Hvor sannhetstro er ikke Paulus. Han hadde fått den Hellige Ånd, var hedningenes lærer og apostel, talte mer i tunger enn alle, hadde helbredelsens nådegave og mange andre dyder og herligheter. Allikevel er han så sann, så oppriktig, at han erkjenner å tjene syndens lov med sitt kjød, skjønt han med sinnet tjente Guds lov. Han kalte ikke det som kom frem fra sitt kjød for «kanter», «skavanker», «gamle vaner» etc., nei, han kalte det for synd. Og han erkjente at han tjente syndens lov med sitt kjød. Hvem i den vide verden blant kristne tjener ikke syndens lov med sitt kjød? Kjødet er vel ikke bedre hos den troende enn hos den vantro. Men saken er: Vi lever ikke etter kjødet med dets lyster og begjæringer; for det er korsfestet. Men hvor langt er jeg korsfestet? I hvilken utstrekning? Jo, så langt jeg har lys, naturligvis. Men der hvor jeg ennå ikke er opplyst, kan jeg heller ikke være korsfestet. Og der hvor jeg ikke er korsfestet (i det ubevisste), tjener jeg fremdeles syndens lov med mitt kjød.

Selv de som lærer at syndelegemet er uttatt, tjener syndens lov med sitt kjød, og som oftest i den grad inn i det bevisste liv, at det vekker anstøt hos gudfryktige mennesker. For når sinnet tjener syndens lov, da er man ugudelig. Når man med sitt sinn lever i storaktighet og pengekjærlighet, da tjener man syndens lov med sitt sinn. Det gjorde ikke Paulus. Men hvor han ikke var opplyst, der gjorde han ting som han hatet, når Åndens lys ble kastet over disse legemets gjerninger, som han da dødet ved Ånden.

Er det ikke slik i det naturlige? Småbarn gjør jo rent ubevisst meget galt. Man må jo da opplære dem til å gjøre det riktig. Man kan ikke straffe dem for det ubevisste; men for det bevisste kan man overbevise, straffe og formane. Likeså i åndelig henseende. Det er ingen fordømmelse for å tjene syndens lov i det ubevisste vesen; men det er fordømmelse for å tjene syndens lov med sinnet. Paulus tjente Guds lov med sitt sinn, derfor ingen fordømmelse. Har vi det på samme måte, vil heller ikke vi være under fordømmelse. For Åndens lov har i Kristus Jesus frigjort mitt sinn fra syndens og dødens lov. Men mitt kjød er aldeles ikke frigjort, det skal lide døden, som hos Mesteren selv.