23. Ånden, vannet og blodet

Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror, at Jesus er Guds Sønn?

Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus; ikke bare med vannet, men med vannet og blodet, og ånden er den som vitner, fordi ånden er sannheten.

For de er tre som vitner:

Ånden, vannet og blodet, og disse tre går ut på ett. 1. Joh. 1, 5—8.

Seier over verden, hvem ønsker ikke det? og dog er det lovt oss ved troen på Guds Sønn. Det skjer ved Ånden, vannet og blodet; for disse tre vitner om Guds Sønn. Skal Guds Sønn — Seierherren åpenbares i oss — må vi la hans vitnesbyrd komme til sin rett; for uten det kan det ikke være tale om seier.

1. Ånden. Uten den er vi farløse — uten innsikt og uten kraft og kan som sådan aldeles ikke seire. Men døpt med Guds den Hellige Ånd vil vi være i besittelse av den Ånd, som skal veilede oss til hele sannheten, den Ånd, som ransaker selv dybdene i Gud, den Ånd, som treder frem for oss med uutsigelige sukk, når vi ikke engang vet hva vi skal be om.

Han er den person i guddommen som ikke taler av seg selv, men kun meddeler hva den hører; for den tar av, hva som tilhører Kristus og forkynner oss, og de fremtidige ting forkynner den oss. Joh. 16, 13.

Den taler ikke av seg selv, men den tar av, hva som tilhører Kristus og forkynner oss. Men hva kom Jesus med? Jo, med vannet og blodet.

2. Vannet. Ikke bare med vannet. Vannet brukes til ytre rensning, til å vaske, til syndenes forlatelse. For all synd mennesket begår er utenfor legemet, 1. Kor. 6, 18, men den som driver hor synder mot sitt legeme. Vannet renser synderne. Så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og vasket på legemet med rent vann. Hebr. 10, 22. De fleste mennesker lar seg nøye bare med vannet; men Kristus kom ikke med bare vannet, men med vannet og blodet.

3. Blodet. Visstnok blir man ved å motta Kristus delaktig i både Ånden, vannet og blodet til frelse. Men ikke alle lar disse vitner bli atskilt i sitt eget liv.

Vi vet, at blodet kom frem hos Kristus, og at han ofret seg i kraft av en evig Ånd; men spørsmålet er, om den samme evige Ånd har fått drevet oss til å ofre inntil blodet. Det er godt og vel, at Gud var streng mot sin egen elskelige Sønn; men ikke var han det, for at vi skal slippe, som man falskelig lærer. Guds Ånd forener seg ikke med menneskets gamle surdeig, gamle læresetninger, fantasier om Kristi komme, det tusenårige rike, og meget annet som kun kan tilfredsstille de kjødelige sanser og vitebegjærligheten. Den forener seg kun med vannet (syndenes forlatelse, eller legemets renhet) og blodet (gamle Adams død.) Guds Ånd forener seg aldri med gamle Adams “lære” om dette og hint. Den har sett mer enn nok av ham. Derfor taler også slike mennesker sin gamle surdeig i sin egen ånd.

Guds Ånd forener seg kun med vannet og blodet, d.v.s.: Kristi død. Alt annet skyr den. Nå kan vi vel ikke på en gang benytte oss tilfulle av Kristi blod; men vi gjør bruk av det ved alltid å hengis i døden. På denne måte kommer blodet frem hos oss, og det er nødvendig; for det er kun i kraft av dette blod at Gud kan reise oss opp fra de døde. Jfr. Hebr. 13, 20 og 21, Men fredens Gud som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, da han virker i eder det som er tekkelig for ham, ved Jesus Kristus; ham være æren i all evighet! Amen.

Vi ser her, at det var i kraft av en evig pakts blod, at Gud kunne oppreise Kristus fra de døde. Nå er det, at han i kraft av det samme blod — så meget vi er hengitt i døden — skal også oppreise oss. Oppstandelseskraften får vi allerede her. Fil. 3, 10. Men oppstandelsen, legemets oppstandelse — skjer først på oppstandelsens morgen. Da vil en komme til å skinne som solen, en annen som månen, og en stjerne overgår den annen i klarhet. Guds rettferdighet skal da åpenbares på oss, og vi skal se, hva som nå er skjult, nemlig forskjellen mellom en rettferdig og urettferdig. Det er derfor nødvendig, om vi skal få en rik inngang i de evige boliger, at vi allerede her øver oss i å motta Jesu vitnesbyrd: Ånden, vannet og blodet. Visstnok blir det lidelse etter kjødet, når Guds vilje driver oss ved Ånden i retning av vannet og blodet; men det tjener alt sammen til å åpenbare en guddommelig natur i oss, og til å gi oss en vektigere og herligere oppstandelse fra de døde.

Der er mennesker, som i de senere år er døpt med den Hellige Ånd; men som har tatt med seg alle sine gamle teorier, sin gamle surdeig og sin falske kjærlighet over i sin nye tilstand, og som anstrenger seg til det ytterste for at Ånden skal forene seg med all denne galskap. Stikk mot Guds ord arbeider man utrettelig både med bilder og andre illustrasjoner for å få sine medmennesker med på alt dette, som kun venter på sin undergang; for Ånden forener seg kun med vannet og blodet.

Hvor hurtig skulle man ikke vokse i vår Herres Jesu Kristi erkjennelse, om man bare ville gi slipp på dette. Gud elsker sjelen og vil gjerne gi ham visdoms og åpenbarings Ånd i sin kunnskap; men han kan ikke, fordi den drar med seg sin store byrde av teorier, som skal hjelpe ham til å finne næring og anseelse etter kjødet. Men Gud slår ikke av på sitt. Hans Ånd forener seg kun med vannet og blodet, og kun den skal seire over verden, som lar dette vitnesbyrd være nok både i liv og død.