246. De troendes enhet

Kom derfor i hu, at I som fordum var hedninger i kjødet og ble kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjødet, den som gjøres med hånden, at I på den tid sto utenfor Kristus, utelukkede fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden.

Men nu, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv kunne skape de to til et nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset idet han på dette drepte fiendskapet.

Forlikelsen skjer altså ved korset. Der ble fiendskapet drept mellom jøder og hedninger. Større kontraster finnes ikke. Når nå de troende i våre dager er oppstykket i en masse partier, da er det kun ordet om korset som kan gjøre dem alle til ett. Kors over alt kjød og alt partivesen, som er av djevelen. Alt partivesen har sin rot i vantro. Men ordet om enhet på korset har sin rot i tro. For noen år siden brukte man å reise til Larvik hvert år på enhetsmøte. Men saken er at man reiste hjem igjen hver til sitt parti, — like partisinnet. Å hvilken vantro, hvor stort er dog ikke menneskepåfunnet. Tenk å lage enhet, når Gud har skapt enhet på korset. En svensk broder sa nylig, da vi samtalte om enhet i denne forbindelse: Ja, nå har verden stått snart 2000 år siden Kristus, og det er i dag flere partier enn noensinne før. Han trodde virkelig å ha sagt noe rammende, noe overbevisende, ja noe som kunne stå for all motsigelse. Men nå er saken den, at Pauli ord er troens ord, mens vedk. broders ord var vantroens ord. Gud gjør alle til ett som tror korsets ord, som tror at alt kjød er forbannet på korsets tre. Disse blir til ett på korset. Dette er troens hemmelighet. Ved tro tråkker de syndens partiskranker ned og enes med sine brødre etter kjødet på forbannelsens tre, og etter Ånden i vandring i lyset. Dette er de helliges samfunn. Her er forlikelsen ved død i hans kjøds legeme. Partier er kjødets gjerninger og står jevnsides hor og mord. Gal. 5, 19—21. Partisinn er derfor ikke Kristi sinn; for Kristus har sin lyst i menneskenes barn og ikke bare endel av disse. Partisinn har for en stor del sin grunn i sorg for næring, opprettelse av nye poster og nye levebrød. Derfor setter man også i gang krav til tiende, lønninger, og driver pengetiggeri. Alt er pure vantro; for Gud vet vi trenger det nødvendige til livets behov, og han har lovt oss det, når vi først og fremst søker Guds rike og hans rettferdighet. Partier skiller Guds folk fra hverandre. Korset gjør til ett. Troen forener, vantroen splitter. De som hører Kristus til har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer, Gal. 5, 24. La oss holde oss til Guds ord; for det er troens ord. De som lager partier gjør kjødets gjerninger; men kjødets gjerninger er åpenbare djevelens gjerninger. Det er altså pur ugudelighet å lage partier. Man binder sjelene og holder dem borte fra andre Guds folk, ja advarer endog for å høre på sådanne, som kanskje hadde i oppdrag å føre dem langt videre frem i Kristus Jesus. Man lever av menigheten og frykter for å miste sine medlemmer, som er selve inntektskilden.

Jesus ba at de alle måtte være ett for at verden skulle tro. Men nå lager man partier og tvinger verden til ikke å tro. Hvert parti har sitt pengeskrin å fortrøste seg på. Dersom alle partipengeskrinene ble til ett pengeskrin, da antar jeg partiinteressen ble svekket i sin dypeste grunn. Altså er alt partivesen forbannet, da det hindrer verden i å tro, således splitter Guds folk. På korset drepes partisinnet og vi blir alle gjort til ett. Derfor: Høyt opp med korset. La ordet om korset komme til heder og verdighet. Det er enhetens samlingsmerke, Guds enhets samlingsmerke, hvor Gud alene får æren og alt kjød er forbannet.