247. Kristus åpenbart i kjød - Jesus Kristus som yppersteprest

Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. Hebr. 2, 17.

Barna fikk del i kjød og blod, derfor måtte han i like måte få del deri.

Ettersom nå Jesus fikk del i kjød og blod, ble han fristet likesom oss andre, som også har kjød og blod. Og han led idet han ble fristet, derfor kan han også komme dem til hjelp som blir fristet. Vers 18.

Det var for å bli yppersteprest Jesus ble delaktig i kjød og blod. Det var ikke engler han tok seg av, men Abrahams ætt. Det var ikke englene han først og fremst tenkte på, når han kom for å frelse syndere. Englene hadde ikke kjød og blod som oss. Jesus Kristus måtte åpenbares i kjød for å kunne få frelst oss som befant oss i kjød. Ingen før ham hadde seiret i kjød, men Jesus seiret i kjød, og dødens veer maktet ikke å holde ham i dødsriket, han sto opp fra de døde, og Gud satte ham ved sin høyre hånd. Ap. gj. 2, 33. Altså har vi som yppersteprest ved Faderens høyre hånd den Messias som Gud ved ed hadde tilsvoret David, at av hans lends frukt ville han sette en på hans trone. Derfor talte David fremsynt om ham, at han ikke ble forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. Ap. gj. 2, 30 og 31.

Da nå Jesus hadde kjød og blod som oss, og han ble fristet i alle ting som oss, uten å synde, gjøre misgjerninger, Hebr. 4, 15, så la oss trede frem med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få nåde og hjelp i rette tid. For Jesus seiret i sine kjøds dager for ved sin Hellige Ånd å gi oss kraft til å seire. Derfor gis det ekstra forjettelser til alle som seirer. Se Åp. 2, 7, 17, 26. 3. kap. v. 5, 12, 21. Det går altså ikke an å si at man ikke kan seire. Skriften sier med tydelige ord at det går an. Men nå kommer det an på hva man forstår med å seire. Det er ikke det samme som å være fullendt eller å ha fullendt sin helliggjørelse. Nei, men det vil si, at jeg er tro i det lys Gud har gitt meg; at jeg vandrer i lyset likesom han er i lyset. Når vi da avanserer fra et mindre lys til et større lys, at vi da gir det større lys medhold så Kristi blod kan rense oss i en dypere grad. Ved alltid å gå frem på den måte lever vi et seirende liv.

Under denne vandring er Jesus en miskunnelig og trofast yppersteprest, og han forstår oss så inderlig godt, fordi han selv har vandret i kjød og blod, og fordi han selv led, idet han ble fristet. En stor trøst er dette for oss; for hadde Jesus hatt et annet kjød og blod enn oss, da hadde det ikke vært så stort om han hadde seiret. Følger vi Jesus trofast i hans fotspor, da vil gudfryktighetens hemmelighet «Kristus åpenbart i kjød» bli oss til uhyre stor hjelp, trøst og glede. Men for de mennesker som ikke har kjærlighet til Gud og som derfor ikke holder hans bud, blir «Kristus åpenbart i kjød» til ingen gagn. De vil helst slippe, slippe, ja atter slippe å gjøre Guds vilje, fordi kjærligheten til lystene og livet i denne verden er større enn kjærligheten til Gud. På den måte får man ikke bruk for annet enn tilgivelse for synd. Jesus som yppersteprest og midler for en ny pakt blir det ikke tale om å ha bruk for. Jesus blir for dem kun som et syndoffer, som renser til kjødets renhet, som ofrene i den gamle pakt. Dog, vi trenger ham til frelse i det som var loven umulig. De fikk hvert år en minnelse om synder; for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg. Brennoffere og syndoffere hadde du ikke lyst til.

Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, o Gud, din vilje.

Han borttar ofringene og innsetter det annet, nemlig «Guds vilje». Hebr. 10. kap.

Derfor er også Guds vilje vår helliggjørelse.

Gud har nå i den nye pakt gitt lovene i våre hjerter, og han skriver dem i våre sinn. Hebr. 10, 16.

Disse lover er alltid overensstemmende med Guds vilje og med skriftene, som er lys for foten og en lykt for stien. Etter hvert som vi går frem fra et mindre lys til et større lys, vil Gud skrive lovene i vårt sinn. Grunnloven ligger i hjertet, og de lover Gud skriver i sinnet ved det større lys, er alltid overensstemmende med grunnloven i hjertet.

Den nye og levende vei inn i helligdommen går nå gjennom forhenget, det er hans kjød. Men da vi nå er døpt med en ånd til å være ett legeme med ham, og vi er blitt kjød av hans kjød, så vil den nye vei som er banet først i hans kjød også ved lydighet og troskap bli banet gjennom vårt forheng, d.v.s. gjennom vårt kjød. Der er han blitt «Veien» for oss. Vi er hans hus, og vi har en stor prest over dette Guds hus, en midler, en mellommann for den nye pakt. Hvor han gikk hen vet vi, og veien dit hen vet vi; for vi er opplyst derom av Talsmannen.

Har noen lyst til alle andre veier enn den nye og levende vei gjennom kjødet, da kommer det utelukkende av at han elsker sitt liv i denne verden mer enn Gud og de lover han har skrevet i hjerte og sinn. Derfor all tørrhet i forsamlingen og det daglige liv. Men knuste oliven til lysning i hjerter og forsamlinger skaper Ånd og liv, frelse og fred. Vi tror, derfor taler vi. Vi har erfart det, derfor søker vi å sprede dette lys og denne velsignede Guds kunnskap.