241. Prøv åndene om de er av Gud

På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner Jesus Kristus å være kommet i kjød, er av Gud. 1. Joh. 4, 1 og 2.

Apostelen Johannes gir oss et kjennemerke på hver ånd som er av Gud, et tegn som ikke slår feil, og dette tegn er: Kristus åpenbart i kjød.

Det er dette tegn nær sagt alle verdens religiøse mennesker er enige om å forkaste. De kan deles og danne partier på mange spørsmål, men når det gjelder «Kristus åpenbart i kjød», da er de alle enige om å forkaste det. De tror nok at Jesus engang kom til verden, og at han er verdens frelser, når man tror på ham; men dette, at han er åpenbart i kjød, nei, det tør man ikke tro. At han fikk kjød og blod som oss, som barna, og at han ble fristet i kjød og blod som oss, og at han omsider led døden i kjødet ved sin alltid hengivne lydighet, nei, det må ikke troes; for det måtte jo være overmodigt. Man har av samme grunn heller ingen garanti for at slike mennesker har Jesu Kristi Ånd. Prøv derfor åndene om de er av Gud; for mange falske profeter er gått ut i verden. Man må ikke forundre seg over, at også falske profeter er på ferde i vår tid. Likesom de sanne profeter er jevnt fordelt utover alle tidsaldre, så er også de falske. Et godt kjennetegn på de falske profeter må da bli, at de ivrer imot «Kristus åpenbart i kjød». Kristus åpenbart i kjød, sitt eget kjød for 1900 år siden, og Kristus åpenbart i vårt kjød — i barnas kjød, må arte seg på samme måte. Kampen mot de samme makter, mot den samme synd, mot de samme religiøse fariseere, viser seg å være akkurat den samme.

Vi ser jo tydelig at Kristus ikke kan være åpenbart i kjød, at Kristi styre og ånd ikke på langt nær er drivkraften i meget av det mange religiøse ledere i vår tid setter i verk. De har derfor all god grunn til å frykte enhver person som bekjenner Kristus åpenbart i kjød. For fra den kant kan man vente å få sine onde gjerninger belyst. I er verdens lys! Den stad som ligger på et berg, kan ikke skjules. Hvor Kristus åpenbares i kjød, må nødvendigvis kjødet være korsfestet, så det ikke er den styrende og ledende. Men de som går etter kjød i uren lyst, de skal holdes i varetekt med straff til dommens dag. 2. Pet. 2, 9 og 10. Vi ser det går an å vandre etter kjød i uren lyst, men under slik vandring kan ikke Kristus åpenbares i kjød. Derfor er også Kristus åpenbart i kjød en gudfryktighetens hemmelighet. 1. Tim. 3, 16.

Men disse spotter det de ikke kjenner; men det de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger man seg. Juda v. 10.

Det er en farlig lek å spotte det man ikke kjenner. Det går altså an å ødelegge seg med «det man skjønner av naturen». Legger man en slik dom over Kristus åpenbart i kjød, da kommer ødeleggelsen nødvendigvis i en eller annen form av seg selv.

Den ånd som bekjenner «Kristus åpenbart i kjød» tar sikte på å få ham frem i kjød nok en gang. For det heter: Alltid bærende Jesu død om i legemet, for at også Jesu liv må åpenbares i vårt legeme (dansk overs. 2. Kor. 4, 10—11.) Altså blir «Kristus åpenbart i kjød» målestokken for hvert menneskes gjerninger. Derfor er han også alle menneskers dommer, fordi han er Menneskenes sønn. Av samme kjød og blod som oss. Hebr. 2, 14 og 17. Han seiret og vi skal seire. Han ofret seg i kraft av en evig ånd, og samme mulighet ligger åpen for oss, når vi fremstiller vårt legeme som et Gud velbehagelig offer. Rom. 12, 1.

Om noen tjener meg, han følge meg, og hvor jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære. Joh. ev. 12, 26.

Vi hører så ofte i våre dager tale om å tjene Jesus, gi til Jesus. Når noen får lyst på en, to eller tre bygninger, da heter det straks: Gi din skjerv til Jesus! Vær med å bygge ham store hus av tre og sten, for det trenger han. Da Jesus gikk her i sine kjøds dager, kom en skriftklok til ham og sa: «Mester! Jeg vil følge deg, hvor du enn går hen».

Og Jesus sier til ham: «Revene har huler og himmelens fugler reder, men Menneskesønnen har ikke det hvor til han kan helle sitt hode.» Matt. 8, 19 og 20. Hvorledes kan det da henge sammen at han nå i vår tid har bruk for slik en masse hus? Er ikke Jesus også i går og i dag den samme, ja til evig tid. Eller har han forandret seg, eller skulle det mot formodning være «en annen Jesus», som har bruk for alle disse husene. 2. Kor. 11, 4. Jesus av Nasaret gikk omkring og helbredet enhver sykdom og enhver skrøpelighet iblant folket. Matt. 4, 23. Han hadde ikke det han kunne legge sitt hode på. Men nå trenger man hele kompleks for å be for syke, som, som oftest aldri blir helbredet. Kunne man ikke be for den syke i hans værelse, på loftet, i kjelleren, på lokalet, i det frie eller hvor som helst. Hvorfor må man legge hus til hus for å be for syke? Jeg forstår godt at man hater læren om «Jesus åpenbart i kjød»; for den lære vraker alle disse store bygninger og kaster lys inn i mørket, så folk kan få øynene opp for at masse tiggerier til store hus er det rene vanvidd i disse trange tider, da folk mange steder ikke har brød til mat.

Jesus fremstilte kroppen som offer, og nettopp derfor trengte han så lite. Han var hevet over alt tiggeri; for han søkte først og fremst Guds rike, og så fikk han det annet (føde og klær) i tilgift. Å følge Jesus, det er å følge ham også i dette. Kan ikke det vi setter i verk, bli stående uten dette uendelige tiggeri, da la det falle; for det Gud setter i gang, er han mektig til å holde oppe. For han oppholder alt som ellers ville forgå. Det er naturlig at den som er frisk, går til den syke; men her skal de syke gå til de friske, for som oftest straks deretter å gå hjem like syk.

Ja, man har god grunn til å rase mot «Den ånd som bekjenner Kristus åpenbart kjød»; for den ødelegger hele forretningen. Av samme grunn finner den motstand alle vegne; for det blir jo ingen vinning ved et slikt liv og en sådan lære.

Ve dem! for de har gått Kains vei! D.v.s., der finnes ikke blod i deres offer. I penger og store hus finnes ikke blod. Det er Kains offer. Men i kjærlighet, tålmodighet, fordragsomhet, broderkjærlighet, som er Åndens frukter, der finner vi blodet; for man må da sette til side sin utålmodighet, ufordragsomhet og ukjærlighet. Dette er et bedre offer.

Ve dem! for de har for vinnings skyld kastet seg inn i Bileams villfarelse! Bileam smigret og gikk omveier for vinnings skyld. Han tilba og beundret de personer som kunne skaffe ham rikdom og ære. Der var meget av Judas i Bileam, for også han elsket penger og solgte for penger vår Herre Jesus Kristus. Gadd vite om ikke både Bileam og Judas har et ord med i laget under det man tigger penger og hater den ånd som bekjenner Kristus åpenbart i kjød. Må av alt forstå, at også Kaifas er med i spillet. Prøv åndene om de er av Gud; for mange falske profeter er gått ut i verden. 2. Joh. v. 7. Av deres frukter skal man kjenne dem. Hvor treet kun bærer penger, penger og atter penger, der har man god grunn til å tenke seg om og undersøke om Jesus, han som er Eksemplet, Veien, Sannheten og livet, om han hadde det på samme måte. Jeg vet Judas hadde det slik og at Josefs brødre elsket mer penger enn sin bror, men jeg har aldri funnet det hos Jesus.

Vi har brødre iblant oss, som er fattige, de har 8 à 10 barn, de arbeider meget i Herren; men jeg har aldri hørt dem be om en eneste øre, og dog oppholder Herren dem. Det er fyrstelig.

De som virkelig er Guds medarbeidere, vil ikke vanære sin Herre og mester ved å drive tiggeri. Gud er mektig til å underholde sine tjenere, de som tjener ham i ånd og sannhet. Men hvor man tiltar seg en stilling, der påtar heller ikke Gud seg å underholde dem. En følge av det blir tiggeri.

Se opp! Hør! For det er i mørket at de falske profeter driver sin ernæring, og mange er allerede tatt godt i nesen.

Prøv åndene om de er av Gud. For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner Jesus som Kristus kommet i kjød. En sådan er forføreren og antikrist. 2. Joh. v. 7.