227. Synd

Skriften har lagt alt inn under synd, for at det som var lovet, skulle ved tro på Kristus bli gitt til dem som tror. Gal. 3, 22.

1. Synd i legemet. 1. Joh. 1, 8: Dersom vi sier vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Synden ligger på lur ved døren og til deg er dens attrå. 1. Mos. 4, 7. Synden er der, men den skal ikke herske. Rom. 6, 14, Rom. 6, 13. Akt eder som døde for synden. Rom. 6, 11. La ikke synden herske, så I lyder dens lyster. Ved å leve og vandre i Ånden skal denne synd (syndelegemet) bli til intet, Rom. 6, 6. 1. Joh. 1, 7 og Rom. 8, 3, hvor synden ble fordømt og gjort til intet i Kristi kjød.

2. Synd utenfor legemet: All synd (misgjerning) er utenfor legemet, men hor er synd mot legemet. 1. Kor. 6, 18.

Under pkt. 1 var synden nevnt uten å herske, men under pkt. 2 hersker synden, så det blir misgjerninger og lovbrudd. I første tilfelle, hvor man har synd og ikke lyder den, er det ingen fordømmelse, men hvor man lyder dens lyster, kommer dom og fordømmelse i samme grad som man nyter dens lyster. Hebr. 11, 25. Synden skaffer altså nytelse, derfor er den så alminnelig. Men lydighet skaffer lidelse og seier. Rom. 8, 18—23, Hebr. 2, 10, 1. Peter 4, 13 og 17. Jo mer man lyder synden, desto mer forderves man, som skrevet står: Det gamle menneske forderves ved de dårende lyster. Ef. 4, 22. Men ved å stride mot synden blir man fornyet i sitt sinns ånd, og man ifører seg det nye menneske som er skapt etter Gud i sannhet, rettferdighet og hellighet. Ef. 4, 23 og 24.

Synd som misgjerning i alle sine forgreninger under navn av kjødets gjerninger, legemets gjerninger og døde gjerninger er tilstrekkelig klart omtalt av brødrene, så jeg skal p. gr. av plassmangel ikke nevne mer om det.