228. Svar til «Korsets Seir»

Pastor Barratt påstår — uten bevis — at vår lære uten tvil er en av de farligste som vår tid er fremkommet med i forbindelse med Jesus, og er simpelthen en fordreielse av Guds rene Ord. Derfor påhviler det ham et ansvar, og han advarer mot den tankegang som fremkommer fra oss.

Pastor B. er blitt en stor mann i vårt land, og hans avis kan nok sette uopplyste menneskers sinn i bevegelse, så det tilsynelatende kan se ut som det var en lett sak for ham å knuse vår lille flokk og vårt ringe arbeid. Det skal han også få lov til å gjøre, om han bare makter det; for vi elsker sannhet og rett, selv om det kommer fra pastor B.

Men nå til saken:

Pastor B. sier, at Jesus var som Adam før fallet. Hvor står det i Bibelen? Kvinnens sed skulle knuse Slangens hode, 1. Mos. 3, 15, og det er vitterlig at Adam og Eva fikk sin førstefødte (Kain) etter fallet. 1. Mos. 4, 11. Vær vennlig å forklare Dem nøyere om dette, så vi kan få rettet på vår feilaktige lære. Adam før fallet gikk naken og han bluedes ikke. Hvorav kom det da at Jesus gikk med kjortel? Bluedes han? Adam før fallet kjente ikke forskjell på godt og ondt. 1. Mos. 3, 22. Var det slik med Jesus også, at han ikke kjente forskjell på godt og ondt, siden han var som Adam før fallet? De er jo lærer, undervis oss nu. De har villige elever for Dem, og vi vil gjerne gi Dem rett.

De henviser til den lærde dr. Campel Morgan og dr. Whedon (metodist teol.). Hvor står det i Bibelen at vi skal gå til de lærde for å bli overbevist om sannheten? Svar, så vi kan få klare linjer. I min bibel heter det, at Sannhetens Ånd skal veilede oss til hele sannheten. Joh. 16, 13.

De sier at den første Adam var fullkommen, den annen Adam likeså. Vil De da være vennlig å forklare hvordan den 1. Adam kunne være uten kunnskap om godt og ondt, og hvorledes det kunne gå for seg, at den 2. Adam lærte lydighet av det han led. Hebr. 5, 8? Forklar Dem nøye; for vi er meget interesserte!

De sier at vi anvender Rom. 8, 3 på en feilaktig måte for å finne støtte for vår teori. Gud sendte sin sønn i syndig kjøds lignelse, ikke i syndig kjød. Vi må igjen tillate oss å spørre, hvor ble synden fordømt? Var det i lignelsen av syndig kjød? For det er vitterlig at den ble fordømt i kjødet, og det er vel selve kjernepunktet. Vær vennlig å svare greit og forståelig!

Var Jesus yppersteprest mens han gikk her på jorden, eller ble han gjort til det etter sin død og oppstandelse? De forklarer Dem uklart på dette punkt. Vær vennlig å fortelle oss om han var skilt fra syndere og opphøyet over himlene i sine kjøds dager, da han jo etter skriftene var gjort lite ringere enn englene.

Det forekommer meg at pastor B. har vanskeligheter ved å skille «kjødets legeme», Kol. 2, 11, ut fra «syndens legeme», Rom. 6, 6. Brødrene Storm-Monsen trøstet for en tid siden pastor B. med at syndelegemet var «utkastet», og henviste her under til Kol. 2, 11. Dette stykke tok så B. inn på en fremskutt plass i sitt blad for å finne trøst og hjelp for motsigelser innen sin egen forsamling. Dette viser jo klart at både Storm-Monsen og Barratt styrer i stor uvitenhet om disse ting. Tror disse herrer ville ha særdeles godt av å ta noen bibeltimer hos den lille gruppe i Idrettens hus og lære av dem å gjøre forskjell på syndens legeme, kjødets legeme og dødens legeme.

Jeg har i årenes løp av og til lest pastor Barratts hellighetsteorier, men har alltid funnet at det er forvirrede begreper han serverer. I et hefte av pastor B.

Hva tror «Pinsevennene»?

heter det på side 7: «Den indre renselse skjer som et plutselig nådens verk, ved den Helligånd, Guds ild faller på offeret, fortærer synden i vårt indre, renser oss «helt igjennom», (1. Tess. 5, 23, 24) og utøser Guds kjærlighet i våre hjerter. (Rom. 5).»

Dette tror altså pinsevennene. Men hvorledes blir det praktisert? Er nå all havesyke, alt pengebegjær fortært? Er personsanseelse forsvunnet fra pastor B. og alle de andre? Er alt direkte og indirekte tiggeri borte? Man har ikke lenger lyst til å få lystbil av de fattige stakker i menigheten. Kostbare reiser i øst og vest er ganske opphørt. Man har fått et skarpt syn for ikke å presse enken og den faderløse. Synden i det indre er fortært, og Guds kjærlighet råder i den grad, at kvinnen underordner seg mannen, den største er som den minste. Aldri behøver man å rope på politihjelp; for synden er borte, og man har ingen tjenere i denne verden behov; for kjærligheten som tåler alt, er den herskende makt. Aldri faller noen mer i hor; for lysten til den slags er jo uttatt. Partisinn eksisterer ikke mer.

Er det slik pastor B. og pinsevennene lever og praktiserer sin hellighetslære, da vil jeg og hele flokken i Idrettens hus øyeblikkelig slutte forlik med våre kjære venner vis à vis. Men skulle vi ha oppdaget noe helt annet, da unnskyld at vi holder oss borte.

På side 6 heter det: «Den iboende synd og «kjødets attrå» fjernes (Rom. 8, 4—9), og det «gamle menneske» blir ikke bare bundet, men utkastet!

Pastor B. gjør ikke forskjell på å ha synd og gjøre synd. Bibelen sier: Dersom vi sier, at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 1. Joh. 1, 8.

Barratt har ikke mer synd i sitt kjød, og må således være dåret. Kjødet strider ikke mot ånden og ånden mot kjødet i ham. Vi ser i hans hellighetslære «Helliggjørelsen» side 9, at «kjødet begjærer mot Ånden» — og råder i alle kjødelige. Det ser ut som om pastor B. etter dette mener at den som har fått Guds Ånd, ikke har et kjød som begjærer mot Ånden.

Når nå pastor Barratt selv er så fortumlet i sin hellighets lære, og det er nok kjent at hans egne pinsefolk ikke godkjenner den, hvordan tør da en sådan mann driste seg til å være lærer og opptukter for andre forsamlinger. Han føler ansvar, sier han. Kan fortelle pastor B. at Gud aldri har pålagt ham ansvar på felter hvor han selv tumler rundt i mørke. Også vi har hørt hva Ånden sier i menigheten. Det bare undrer meg at pinsefolket i Norge lar seg lede av en mann med så fantasirike begreper om hellighet.