207. Tålmodigheten som seierherre

Tålmodigheten ser hen til enden av saken og lar seg ikke rokke av det midlertidige. Vi har mange bilder på utålmodighet, men dessverre få på tålmodighet. Når Enok vandret med Gud, så var det en stor prøve på tålmodighet. Han kunne umulig vandre med Gud uten å bli hånet av den onde verden, og han kunne umulig fortsettende vandre med Gud uten å gå igjennom livets skole i alle de detaljer som et menneske kan komme ut for i fristelser av alle slags. Over alt dette vant han seier, han besto etter at ha overvunnet alt, han vandret fremdeles med Gud, og var ikke mer; for Gud tok ham til seg.

Noah var en rettferdig og ustraffelig mann blant sine samtidige. Noah vandret med Gud. 1. Mos. 6, 9. Han bygget arken på Guds befaling, og i alle de år han bygget på den, prediket han både i ord og i gjerning dom over de ugudelige. Men det tok tid med å få fullført dette langsiktige arbeide, og vannflommen lot vente på seg. De ugudelige hadde rik anledning til å spotte og spy ut all sin galde. Selv de som var med på å trekke frem tømmer og arbeidet på arken var antagelig leide folk, som lot sine hån falle titt og jevnt, især når de så den klare himmel og alt gikk sin jevne gang. Under alt dette vandret Noah med Gud. Han sto i pakt med tålmodets Gud. 1. Mos. 6, 18. Og se, om han ikke vant en guddommelig seier over hele den gamle verden. Litt utålmodighet ville ha ødelagt det hele.

Josef ble hatet av sine brødre, da han fortalte dem sine to drømmer: 1) Se, vi bant kornbånd midt på marken, og se, mitt kornbånd reiste seg opp og ble også stående; og se eders kornbånd sto rundt omkring og bøyde seg for mitt kornbånd. Da sa hans brødre til ham: Skulle du regjere over oss, og skulle du herske over oss? Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og hans ord. Og han drømte enda en drøm, og fortalte den til sine brødre: 2) Se solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.

For alt dette bar hans brødre avind til ham, men hans Fader bevarte saken.

Disse to drømmer var som levende vann for Josef i all hans trengsel i de senere år. Da han var kastet i brønnen forsto han av drømmene at nå begynner lidelsene som skal føre meg frem til den makt Gud har lovt. Da han ble solgt av de midianittiske kjøpmenn og led underveis til Egypten erindret han drømmene og var tålmodig. I Potifars hus fikk Josef en minnelse om den kommende herlighet, idet han ble satt over hele hans hus. Men Josef kjente Gud, og han forsto, at skulle han få den verdighet som var lovet ham i drømmene, da måtte det være på renhetens og gudfryktighetens vei. Når derfor Potifars hustru fristet ham, da løp han vekk fra den midlertidige herlighet, da Satan selv var midt i den. Han ble kastet i fengsel, men biet tålmodig på Herrens time. Forstanderen for fengselet ga alle fangene i fengselet i Josefs hånd, og fengselets forstander så ikke etter noe som helst, som han hadde under sine hender, fordi Herren var med ham, og hva han gjorde ga Herren lykke til. All denne lykke midt i ulykken var fra Herren og varslet Josef om at drømmene hjemme hos hans far og hans brødre ennå sto ved makt. Tålmodig gjennomlevde han all denne fornedrelse for så omsider å bli fremstilt for Farao som en løser og tyder av alle hans drømmer, når alle tegnsutleggerne og de vise sto maktesløse. Med et eneste slag ble han gjort til den høvding i hele Egyptens land etter Farao. Og det merkelige er at Faraos drømme sto i harmoni og forbindelse med Josefs egne drømmer, de han hadde som ung gutt. Mens han nå underla seg hele Egypten og kjøpte inn alt kornet, og da hungeren kom, og han solgte det ut, inntil de solgte seg selv som treller til Farao, da levde Josef i stadig erindring om sine ungdoms drømmer, og han ventet tålmodig på den dag, da hungeren skulle drive hans brødre frem for hans åsyn, og de skulle bukke seg for ham. Det var ingen stolt ærgjerrighet, men en guddommelig åpenbarelse han ventet skulle gå i oppfyllelse. Og da han hadde biet tålmodig kom den time, da hans brødre kom for å kjøpe korn, han bad dem inn og de bøyde seg og falt ned for ham. 1. Mos. 43, 27. Men Josef var ikke den brutale herre, at han skulle hevne seg. Han var ledet av tålmodets Gud og forsto, at han var ført ad underlige veier for å holde et helt folk i live. Dog Josef var en Herrens tjener, han ga seg ikke til kjenne, før Juda som representant for hele slekten hadde gjort grundig rede for seg selv og for hele huset og satt seg selv i gapet for å utfri Benjamin, så ikke deres gamle far skulle føres med sorg i graven. Da kunne Josef ikke holde seg lenger, han drev alle fremmede ut og brast i lydelig gråt, da han ga seg til kjenne for sine brødre.

Josef vandret med Gud og ble ved sin utholdenhet og tålmod frelser for hele sin slekt.

Kains utålmodighet gjorde ham til brodermorder. Esau hadde ikke tid til å vente, de røde linser grep ham, og han solgte sin førstefødselsrett. Josefs brødre var utålmodige med Josef, og de ble hans treller.

Folkets utålmodighet drev Moses til å slå klippen i stedet for å tale til den. Som følge herav fikk Moses ikke komme inn i det forjettede land. David som jo ellers var mannen etter Guds hjerte, ble utålmodig i sin fristelse og syndet mot Urias hustru. De fleste Israels konger var utålmodige, når det gjaldt å tjene Herren, og de vendte seg til de kjødelige lyster og avgudene. Herved ødela de både seg selv og folket.

Tro og tålmodighet går hånd i hånd. For den herlighet Jesus hadde for seg led han tålmodig. Tålmodighet fører til hvile i Gud og til fullkommen gjerning. Utålmodighet er hovmod, inngripen i Guds langmodighet, idet man glemmer sine egne synder.

Menighetens engel i Filadelfia fikk godt skussmål for å ha tatt vare på Guds ord om tålmodighet. Derfor fikk han også forjettelse om å bli utfridd fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderiket for å prøve alle dem som bor på jorden. Åp. 3, 10.

Derfor, dersom vi forstår at det lønner seg å være tålmodig, og at det fører oss til evig herredømme med Kristus, da la oss øve oss i tålmodighet.

Men hvilken makeløs stor tålmodighet har ikke Gud, at han lar sin sol gå opp over onde og gode. Mennesker som benytter dag og natt i synd stikk motsatt Guds lover, metter han med godt. Ugudelige forlystelsessteder, hvor man håner Guds visdom ved alle mulige slags overtredelser, like så falske religioner, de helliges forfølgelse, alt blir tålmodig sett på og tålt. Natt og dag står hans armer åpne for et gjenstridig folk. Og hvor takknemlig kan ikke vi være, at Gud hadde tålmodighet med oss i all vår uvitenhet, vantro og vanart. Selv nå, etter at vi er kommet til troen, hvor megen uviselighet må han ikke tåle, og hvor mange dumheter må han ikke se på, selv hos de mest gudfryktige.

Jo, vi har all grunn til å øve oss i tålmod.