206. Når våkner Farao?

Og det skjedde, da to år var omme, drømte Farao, og se, han sto ved floden.

Og se, der sto opp av floden 7 kyr, vakre av utseende og fete og de gresset i flodgresset.

Og se, det oppsteg etter disse syv, andre kyr av floden stygge av utseende og magre på kjøtt, og de sto hos de andre kyr på bredden av floden.

Og de kyr, som var stygge av utseende og magre på kjøtt åt opp de syv kyr som var vakre av utseende og fete. Da våknet Farao. 1. Mos. 41, 1—4.

På Jesu tid var fariseerne og de skriftlærde noen vakre kyr i menneskenes øyne, og ikke minst i Faraos øyne (onde åndsmakter). Jesus hadde ingen skikkelse så man kunne ha lyst til ham, heller ikke hans disipler. De var som stygge og magre kyr. Den katolske kirke og statskirkene er vel også vakre kyr, fete av utseende, som ser med forakt på de magre kyr «kjetterne» og «de sekteriske». Farao gleder seg ved alt dette, og han sover og drømmer videre. Men når så de syv magre, stygge kyr oppeter de syv vakre og fete, da våkner Farao. Dette går igjen i kristenheten opp igjennom alle år. Når Gud sender en vekkelse, da oppstår det straks av floden syv vakre kyr, fete av utseende. De fråtser i Guds nåde og blir mektige og rike.

De ser med forakt på de syv magre kyr, som gir akt på ordet om tålmod, nøysomhet, lydighet osv. Det er alt sammen trelldom for de fete kyr. Men så hender det en vakker dag når Guds time slår, at de stygge magre kyr man på det strengeste har advart mot, eter opp de syv vakre og fete kyr; men da våkner også Farao. Merkelig at han ikke fortsetter å sove. Kanskje står meget på spill for hans sak.

Også i våre dager er de syv fete og vakre kyr kommet til sin ende. Det er ikke mer flodgress, og krybben er tom. Nå er gode råd dyre. De magre kyr har vennet seg til avmagringskur, så for dem faller det ikke så vanskelig. De har tatt mot formaning og latt seg advare i tide. De har samlet olje på sine kar. Når Gud trekker sin nåde tilbake, da blir det smått stell over hele linjen, både for de fete kyr og de magre. Da gjelder det ikke å ha fråtset i de gode tider, så man intet har i de dårlige.

Den rike rose seg derfor ikke av sin rikdom, for om nærmeste hjørne står de fattige ferdig til å ete hans gods. Den som er begavet og høyt ansett i åndelig henseende rose seg ikke mot den mindre begavede. For enhver gjelder det ikke å la nåden bli forgjeves.

Likesom katolikkene bruker ordet «kjetter», således bruker vår statskirke ordet «sekterisk», når noen finner for godt å dyrke Gud utenfor statskirken. Mon Gud er avhengig av statskirken? Eller er han avhengig av noe annet parti? Er det ikke menneskene Gud elsker, og er det ikke for dem Jesus Kristus døde. Han døde vel ikke for institusjoner og menneskeverk. Derfor bort med alt dette dumme snakk om «kjetter» og «sekterisk». Det viser bare at vedkommende som skriver og taler sådan både er kjetter og sekterisk selv. La kjærligheten råde, så elsker man menneskene for deres egen skyld. Det gjør ihvertfall Gud. Om vi kunne gjøre det samme, så ville atskillig av hans sinnelag strømme gjennom oss.

Men tror noen seg å være vakker, fet og glinsende, da husk på at der står syv stygge magre kyr klar til å ete dem opp. Dette er forordnet av Gud selv, og det hjelper ikke om Farao våkner og protesterer.

Hvem i våre dager synes noe stort om fariseerne og de skriftlærde? Mon ikke hin tids magre kyr har spist dem opp; for man roser jo Jesus og apostlene fremfor dem.

For ca. 100 år siden hadde vi en av de magre kyr her i landet, Hans Nilsen Hauge. De fete kyr søkte nok å ete ham opp, men hvor er disse i dag? Mon ikke Hans Nilsen Hauge har spist dem opp, så det bare er vanære igjen av dem, men Hauge selv lyser som en liten sol.

Se til at ikke du selv befinner deg blant de fete glinsende kyr, så du forakter de stygge og magre. For det kunne da hende du selv ble den mørke bakgrunn, som skal gjøre deres lys så meget mer strålende.

For det er intet nytt under solen.