204. Jesus som yppersteprest

For hver yppersteprest tas iblant mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud, for å frembære både gaver og slaktoffer for synder. Hebr. 5, 1.

Det må skilles mellom Jesus som sonoffer for våre synder og Jesus som yppersteprest eller mellommann for en ny pakt. Den ugudelige trenger Jesus som sonoffer for synd, mens den frelste trenger ham som yppersteprest og talsmann.

For nå å kunne bli sonoffer og yppersteprest måtte Jesus få del i kjød og blod i likhet med de barn han skulle frelse. Hebr. 2, 14. For engler tar han seg ikke av men Abrahams ætt. 2, 16. Jesus måtte gå ned i menneskelige kår for å kunne frelse mennesker. Derfor heter det også: Av seg selv ga Jesus avkall på å være Gud lik og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv så han ble lydig inntil døden, ja korsets død. Fil. 2, 7 og 8.

På jorden var der yppersteprester som var blitt det ifølge et kjødelig buds lov. Da nå disse var dødelige mennesker, ble det mange av dem. Men Jesus, som var unnfanget av den Hellige Ånd hadde fra fødselen «et uforgjengelig livs kraft» i seg selv. Dette liv hadde ikke tidligere vært i kjød. Derfor kom Jesus med himlenes rike i seg selv. Selv Johannes døperen, som var den største født av kvinner hadde ikke dette rike i seg selv; for den minste i himlenes rike var større enn ham.

Det evige livs kraft (Hebr. 7, 16) var i og med Kristus for første gang kommet i kjød. D.v.s. åpenbart i et menneskelig legeme. Så lenge Jesus levde her på jorden var han den eneste som hadde himlenes rike i seg selv. Derfor kunne han si: Himlenes rike er kommet nær. Ved hjelp av «det evige livs kraft» opptok nå Jesus kampen mot de fristelser som kom fra det kjød han frivillig hadde iført seg. Han sa alltid «nei» til sitt eget og «ja» til det guddommelige. Krefter til å kunne gjøre det bar han i seg selv. Men det var som oftest tunge og svære kamper; for det var med sterke skrik og tårer han frembar bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Han kjempet nemlig i sitt kjøds dager mot alle krav fra det menneskelige kjød og vant en så grundig seier, at endog hans kjød kunne legge seg til hvile med håp. Ap. gj. 2, 26. Hans sjel ble ikke forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. Jesus er altså den eneste som har vunnet en fullkommen seier over alle krav fra kjødet, over alle fristelser og all synd. Dette var mulig for ham ved det evige livs kraft.

Jesus bar på arven i seg selv. Denne arv skulle overlates barna, men først etter hans død ble testamenter gyldig, ettersom det ingen gyldighet hadde mens han levde. Derfor var det gagnlig at Jesus gikk bort, så Talsmannen, den Hellige Ånd, kunne komme. Og på pinsefestens dag sendte han Ånden så kraftig, at han kom som et fremfarende veldig vær og fylte hele huset hvor disiplene var forsamlet. Ap. gj. 2, 2.

I Jesu kjøds dager hadde Jesus denne ånd i seg selv, og han ofret seg i kraft av en evig ånd. Han gikk igjennom prøvelser og lidelser av alle slag. Hebr. 4, 15. Jesus måtte iføre seg kjød og blod for å kunne bli fristet og prøvd i likhet med oss og for å kunne komme oss til hjelp i våre prøver. Skriftene vitner nok derom. Hebr. 2, 16—18. Fil. 2, 6—8. Rom. 8, 3. Hebr. 10, 5. Det var i hans kjøds dager her nede på jorden at Jesus ble dannet til yppersteprest etter Melkisedeks vis. Det var lidelsene som gjorde ham fullendt. Jesus led idet han ble fristet. Men enhver fristes, når han drages og lokkes av sin egen begjærlighet, den som kommer fra kjødet. Men nå er saken den, at Jesus overvant seg selv i kraft av en evig ånd. Han led døden etter kjødet hele livet igjennom. Han fremstilte sitt legeme som et levende og Gud velbehagelig offer, det vi nå også formanes til å gjøre. Rom. 12, 1. Om Jesu dannelse til yppersteprest er meget å si, sier forfatteren av hebreerbrevet, som også er svært å utlegge, fordi I er blitt trege til å høre. Hebr. 5, 11—14. Hemmeligheten «Kristus, åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd og sett av engler» etter oppstandelsen berører på det mest intime Jesu dannelse til yppersteprest. Men likesom enhver yppersteprest taes iblant mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud, Hebr. 5, 1, så var det også nødvendig at vår himmelske yppersteprest ble tatt blant mennesker. Men dersom man ikke er iført kjød og blod som et menneske, da er man overhodet intet menneske. Og dersom man ikke kan fristes, da er man intet menneske. Men Gud være lovet, vi har en yppersteprest som er prøvd i alt, d.v.s. i alle mulige slags fristelser, uten synd. D.v.s. han beseiret sin egenvilje og fristelser fra det kjød han hadde iført seg så fullstendig og så rent, at han var uten synd eller lyte i alle måter under fristelsen. Dette kan ikke alltid sies om oss under våre fristelser, derfor er det særskilt nevnt for Jesu vedkommende.

Loven innsetter til yppersteprester mennesker, som har skrøpelighet, men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet. Derved settes et eldre bud ut av kraft. Hebr. 7, 18 og 28.

Når det sies «som er blitt fullendt», da må man skjønne, at det var en tid i Jesu kjøds dager, da han ikke var fullendt. Derfor heter det også, at det behaget Gud ved lidelser å fullende vår frelses høvding.

Av samme årsak sies det også til oss, at dersom vi lider med ham, da skal vi også herliggjøres med ham. Lidelsen kommer uvegerlig, når vi innretter vårt liv etter Guds ord. Når vi praktiserer gudsfrykt med nøysomhet, velger å lide i stedet for å synde i alle former for fristelse, da lider vi med ham. Under disse så inngående prøver på gudsfrykt er Jesus vår trofaste yppersteprest og talsmann.

Om noen ikke forstår disse velsignede sannheter, så er de dog for hver den som tror like kostbare og verdifulle. Og for meg er disse Guds ord om Jesus som yppersteprest og talsmann blitt til uvurderlig nytte, trøst og velsignelse.

Men saken er, at Jesus som yppersteprest kan først tre i virksomhet, etter at en død har funnet sted fra de synder som er begått under den første pakt. Hebr. 9, 15. Først da får vi smake den evige arv som var oss lovet. Men så lenge man ennå ikke har erkjent seg død med Kristus, da kan man heller ikke gripe hans liv. Men hans Ord er Ånd og liv.

Årsaken til at Jesus som yppersteprest er så lite kjent kommer derav, at man for det meste bare har bruk for Jesus som sonoffer for synder, de man daglig lever i og må be om tilgivelse for, men et liv «korsfestet med Kristus» vil åpenbare ham som yppersteprest. Alt kommer av det liv vi lever; for livet er menneskets lys.