196. Hva jeg har sett, hørt og forstått

1) At folk som av all makt vil være menneskefiskere virke på dem som fugleskremsel på fuglene.

2) At Gud utslukker alt lys, før han tenner sitt eget.

3) At trofaste sjeler er lettere å snuble omkull i enn å velte omkull.

4) At hver den som tykkes seg å vite noe ennå fråtser i uvitenhet.

5) At Guds åpenbarelser gjør ende på all tvist.

6) At det går an å legge sjelisk styrke i åndelig tale til plage for tilhørerne.

7) At den sjel som frykter Kristi vanære aldri kan oppnå og bli Guds medarbeider.

8) At Gud er trofast i de minste detaljer til det ytterste.

9) At virkelige Herrens tjenere er de personer man aller sikrest og hurtigst kan stange av seg hornene på.

10) At et menneske intet duger utenfor sitt kall.

11) At innbilt styrke ikke er Guds kraft og at virkelig svakhet er sterkere.

12) At et menneskes beste gjerninger er til hinder, når Åndens ledelse er borte.

13) At Kristus er død for alle, men at kun få dør med ham.

14) At sjeler som synder daglig unnlater daglig å ta opp sitt kors.

15) At jo mer ansvar, desto forsiktigere må man være med sine ord.

16) At det alle vegne er rik anledning til å fornedre seg.

17) At en Herrens tjener som tildekker seg, er nærmere ham som er i lønndom og ser i lønndom enn den som streber med å gjøre seg gjeldende.

18) At Gud haster med å få ryddet av veien enhver som haster med å fremstille seg.

19) At myndighet blir tildelt av Herren.

20) At Jannes og Jambres enn i dag gjør seg gjeldende midt i menigheten ved sitt etteraperi.

21) At synet er sløvt, ørene tunge og følelsene slappe, når man ikke av seg selv kan finne frem etter Åndens virkninger.

22) At Gud som oftest benytter de personer mest som det advares mest imot.

23) At man ikke kan skrive og tale når man selv vil.

24) At man ikke skal fortelle alt hva man vet.

25) At Gud arbeider sterkere i det skjulte enn i det åpenbare.

26) At sannheten kommer opp av jorden og at snublesteinen i Sion ligger ved jordens lavere deler.

27) At enhver Ordets forkynner er begrenset av sitt personlige lys.

28) At helvete begynner når fullt dagslys kastes inn over all synd som er skjult i mørket.

29) At alt blir snudd opp ned på den dag den skjulte rettferdighet gis septeret i hånd.

30) At alle mennesker som ikke omvender seg til Gud er dummere enn dyrene.

31) At fromt kjød er en vemmelse og en sønderknust ånd en fryd.

32) At mennesket som regel står sannheten imot av frykt for mennesker og sin egen ære, stikk i mot indre overbevisning.

33) Predikanter å være løver på talerstolen, men som stumme hunder på tomannshånd.

34) Jesus leve i enkelthet og under forakt, og mange av de som preker om ham i herlighet og ære.

35) At omtrent samtlige Ordets forkynnere befinner seg for høyt oppe, og at de snubler på den anstøtsstein som ligger rett for foten.

36) At den synd som ved vaner langsomt er trengt inn i kjødet også krever år og dager for helt å kunne beseires.

37) At forkynnelse av kors over alt kjød fører til frihet, mens forkynnelse av frihet fører til syndens trelldom.

38) At begjærlighet etter penger og en hullet pung følges ad.

39) At hvert menneske ved sitt liv innrisser i tiden en uutslettelig karakteristikk av seg selv.

40) At alle Guds godheter er forvart i hans forrådskamre til de av hjertet ydmyke og saktmodige.

41) At fordervelsens spirer, gjærer i den frodigste sed.

42) At alle verdslige, rettferdige lover byr den rettferdige, den fulle frihet.

43) At alt som hender er en følge av det som allerede er passert.

44) At de fleste innen Guds menigheter mer lever under forkynnelsens bud enn under dens ånd.

45) At samfunnet med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus er Åndens intime frihet, men at når dette skal forkynnes, det da blir til tusener av hellige bud, som av uinnviede overtredere blir holdt for trelldom.

46) At det er sundt og gagnlig for et menneske å trelle under hellige bud inntil disse blir til en hellig natur — og frihet.

47) At et menneske innen sin lyshorisont kan være en Guds tjener, men at samme person blir en Satans tjener det øyeblikk han dømmer i ting hans øye ikke har sett, hans øre ikke har hørt og hans forstand ikke har fattet.

48) At virkelige Guds tjenere blir strenge mot synden, milde mot synderen, langmodige før dommen, rammende i den.

49) Syndere underarbeidet av Guds overbevisende kraft, og rettferdige underarbeidet av syndige lyster, synderen til frelse og den rettferdige til fall.

50) At oppblåste predikanter er siste sort skuespillere.

51) At gudfryktige Ordets tjenere er de mest nyttige mennesker på jorden, og at ugudelige Ordets forkynnere er kristendommens pest.

52) At hvert menneske nå og da bør ta opp sin gudsfrykt til revisjon.

53) At man trenger øvelse i å finne frem alle de utmerkede mennesker som lever i det skjulte.

54) At man kan skryte opp en nyfrelst til hans fall.

55) Hungrige sjeler få steiner for brød.

56) Predikanter er fastere bundet til sin lønn enn til sin tjeneste.

57) Predikanter forlater ubarmhjertig de nyfrelste som strutsen sine egg.

58) To ulike naturer arbeider bedre sammen enn to like.

59) Guds folk ligger under for verdslig storhet.

60) At husfreden kan ødelegge Kristi fred og Kristi fred ødelegge husfreden.

61) At mennesket selv lager i stand den dom hvoretter han skal dømmes.

62) Glede å være til sorg og sorg til glede.

63) Hovmod løper sin fordervelse i møte.

64) Store forsamlinger og små frukter.

65) Tusener å være som én og én som tusener.

66) At de aller fleste prester er prester for det gamle mennesket, og at de lever derved.

67) At det åndelige gull er likeså skjult som det naturlige, og at begge deler finnes kun av den som bevisst graver etter det.

68) At man må være forberedt på skuffelser, hvis man konfererer med konens mann.

69) Folk som ønsket å være alene med sin Gud bli omgitt av mennesker alle vegne, og de som ønsket å vinne massene bli alene.

70) At kraftige «hallelujarop» kan lyde i alle mulige dybder helt opp i overflaten og over denne.

71) Ringere mennesker i all uvitenhet velsigner de ypperligere.

72) Religiøst samfunn blir ilagt mulkt av verdslig domstol.

73) At ikke alltid et ekteskap uten rivninger gir det største åndelige utbytte.

74) At når Guds folk og avholdsfolket trekker i samme åk, det da ser det verre ut enn når okse og asen trekker sammen.

75) At det er den sikreste vei til oppblåsthet og åndelig uvitenhet stadig å høre Guds Ord og aldri gjøre deretter.

76) At vrimleren, gnageren og slikkeren er på ferde alle vegne hvor inntektene blir store.

77) At selvangivelsen ikke alene burde påbyde skatteyteren å oppgi fortjeneste og formue etter ære og samvittighet, men at formannskap og kommune burde tilbyde skattyteren samme forsikring ved forbruk av de betrodde midler.

78) At alle forsikringer på ære og samvittighet blant ugudelige mennesker ikke er å stole på.

79) At jo mer lys, desto mer smerte og mer forvissning om at Guds rike ikke er av denne verden.

80) At en eneste gudfryktig mann kan sette skrekk i en hel religiøs forsamling.

81) At det er en lett sak å være leder for uvitende sjeler, men at det er vanskelig å hjelpe de opplyste.

82) At Jesus og hans disipler heller ikke blir tålt i våre dager, tross det at det tales så meget fordelaktig om dem.

83) At den gamle natur tar seg dårlig ut som kristen, men at den tar seg godt ut på korset.

84) At en kristen med pipe i munnen ikke lever et korsfestet Kristusliv.

85) At den rettferdige hates, fordi har ser, hører og forstår.

86) At teologiske skoler blir overflødige, hvor man har den Hellige Ånds opplysning og ledelse.

87) At den lærde må bli som den ulærde, før han kan ta imot Guds rike.

88) At sann kristendom ikke er noe feigt kryperi, men et liv uten frykt og uten skrømt.

89) At visdommen finnes bakom tuktens ris.

90) At den praktiske rettferdighet hos bekjennende kristne som regel på langt nær ikke tåler å bli prøvd.

91) At enfold og list kan fange en brølende løve.

92) Sangforeninger synger tøv til sin egen ære, og ikke musikalske mennesker synger Sions sanger til Herrens pris.

93) At man slåss om lederstillinger der hvor der ingen leder er.

94) At man stikk imot Guds Ord ektevier fraskilte og på den måte tillater horeri.

95) At prestestanden må gå lavere ned for å finne det folk de egentlig er ansatt som prest for.

96) At Jesus når alle, fordi han går ned til alle.

97) At rangsforskjell opphører på forbannelsens tre — d. e. korsfestet med Kristus.

98) At det gamle menneske med all sin lærdom og dannelse er ubrukelig i Guds tjeneste.

99) At enhver som underviser i Guds Ord bør kunne si: Etterfølg meg, som jeg etterfølger Kristus.

100) At når sinnet er i kjødet, er man kjødelig, når det er i sjelen, er man sjelisk, og når det er i ånden, er man åndelig.

101) At mange år gjør ikke vis
hvis ikke Åndens tukt og ris
får virke med i hver en sak
og holde oss ved rette lag.

At mang en ungdom døden fant
før livets morgen helt opprant,
fordi der manglet i hans hjem
den pekepinn som viser frem.

At mang en manndom levde slik
at alt hans hus ble fullt av svik,
og synden som en veldig flom
i slektledd ut fra mannen kom.

At ingen lever helt seg selv
at alt her under himmel hvelv
avhenger helt av jegets «nu»,
det lager himmel eller gru.

At Satan med i spillet er,
at Jesus også selv er der,
hvor saken skal for retten stå,
deg selv de begge venter på.

Si ikke ansvar har jeg ei,
da blir du narr på all din vei,
og som en dåre dine barn
vil passe godt for Satans garn.

Og skulle det vel hende slik,
at en av dem Guds rettferd fikk,
han minnes deg med skrekk og gru,
slik lage kan det jeg og du.

Hermed avsluttes hundre og en,
det spilles må av hver og en,
som livets spill vil vinne
og evig livet finne.