188. Visdom og dårskap

Når man for første gang treffer en mann, hvem kan si om han er en dåre eller om han er vis? Det mest sannsynlige er, at han er et gjennomsnittsmenneske. Dåren kjennes snart på sin snakkesalighet, han skynder seg med å få tømt sitt hjerte; for han tror selv, at alt det han bærer i sitt skjød er gull som enhver må motta. Intet menneske er i seg selv en dåre, men man blir en dåre, fordi man lar seg dåre. Selvbeundring er en slagen vei til dårskap, derfor er det den første vei til visdom å lære sin egen dårlighet å kjenne. Visdom blir altså dette å kjenne dårskap som idel galskap. Man gjennomsyres av det man beundrer, enten det nå er av visdom eller dårskap, og etter dette får man navn av å være vis eller en dåre. Visdommen ferdes i det skjulte og må oppletes, derfor er den lite kjent og påaktet. Dårskapen opplater sin munn på enhver høyde, og det er nok av dem som beundrer den. Visdommen synes svak og forkastelig i verdens øyne, fordi den nødvendigvis kun finnes i forbindelse med gudsfrykt. Derfor, da en hel hær omringet en stad kunne en vis og fattig mann redde den, tross ikke en eneste hadde lagt merke til denne mann.

Guds kunnskap er ikke det samme som visdom, men opplevd troskap i Guds lys og kunnskap er visdom. Gudsfrykt fører altså til visdom. Visdommen er mor til den fagre kjærlighet. Visdommen elsker alt og alle, fordi den er alle tings opphav. Derfor er også Jesus kaldt «Ordet», ved hvem og til hvem alt er skapt. Han er også kaldt Kristus, Guds visdom. Visdommen gjør alle ting rett, fordi den vet rett tid og sted. Dårskapen vet hverken tid eller sted. Visdommen må søkes, og finnes lettelig av dem som søker den. Motsetningen av dårskap er visdom; og da dårskapen lar seg både høre og se alle vegne, taler visdommen sitt skjulte språk og blotter dårskapen som idel galskap. Noen sier, hvorledes? Det blir din egen sak å finne ut!

Sirak sier at visdommens ånd er fin, lettbevegelig, ren. Den ransaker alt og går fra slekt til slekt over i hellige og rene sjeler. Den som søker visdom skal forminske sine bestillinger; for den er langt borte fra havesyke og vinnes ved beleilig fritid.

Men dersom noen av eder mangler visdom, da be han derom til Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Jakob 1, 5.